AKTUELT
Tjener ikke nok på it
Bedre system i de elektroniske pasientjournalene vil gi høyere faglig gevinst av it i helsevesenet.
– Bruk av informasjonsteknologi i helsevesenet har ikke gitt de faglige gevinstene en regnet med. En viktig forutsetning for å oppnå slike gevinster kan være å strukturere de elektroniske journalnotatene, skriver geriater Kjell Krüger i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening.
Subjektivt
Mye av det som skrives i pasientjournaler er subjektiv tolkning som ofte varierer fra person til person. Å skrive inn data struktu-
rert vil si at data ikke skrives som tekst av fri lengde, men må oppfylle visse kriterier. Kriteriene gjør at brukerne kun kan velge fra forskjellige alternativer. Strukturert journal er således et hjelpemiddel for å gjøre dokumenteringen mer objektiv.
Raskere journaler
Studier viser at leger og sykepleiere foretrekker strukturert dataregistrering.
Strukturert dataregistrering synes å være et viktig element ved vellykkede
elektroniske journalsystemer. Slike pasientjournaler kan gi raskere dataregistrering, høyere kvalitet og notater som er tilfredsstillende for daglig klinisk bruk.
Tekst: VEGARD VELLE
Illustrasjonsfoto: Bjørn Rørslett/Samfoto
Frp-kommuner tregest
Frp-styrte kommuner bruker ni dager mer på å behandle enn byggesak enn kommuner flest.
Landets kommuner bruker i gjennomsnitt 32 dager på å behandle en byggesak. I Frp-styrte kommuner er behandlingstiden nesten 41 dager, ifølge NTB.
Og saksbehandlingstiden har gått opp i flertallet av de kommunene Frp har styrt de siste årene.
Tønsberg-ordfører og Frp-nestleder Per Arne Olsen er ikke stolt, men sier til Aftenposten at stor pågang av saker og en voldsom byggeaktivitet forklarer hvorfor hans kommune i fjor i snitt brukte nesten ti og en halv uke på å behandle en sak, mot åtte uker i snitt i 2003. VeV
Videokonferanse eller svart signal
Videokonferansen er et nyttig verktøy, men har sine problemer. Som ikke er til å kimse av.
Flere hundre helseinstitusjoner i Norge har installert videokommunikasjonsutstyr. Dermed kan både møter og veiledning foregå uten at folk må reise lange veier.
Men videokonferanser krever godt forarbeid og jevnlig oppfølging, ifølge Nasjonalt senter for telemedisin. For det er ikke alltid like lett å få utstyret til å fungere som det skal.
Snakker forskjellige språk
En ting som mange ikke tar høyde for, er at ulike nettverk ofte kommuniserer dårlig med hverandre.
– Det kan være vanskelig å sende et videokonferansesignal mellom nettverket på et sykehus og et sykehjem, siden begge er satt opp med
sine egne brannmurer og sikkerhetsrutiner, forteller Stig Karoliussen, spesialkonsulent ved Nasjonalt senter for telemedisin til telemed.no.
Han anbefaler å kople seg opp til store nettverk som Norsk Helsenett.
Smart med en studioansvarlig
Det er også ganske vanlig at systemet ikke blir koplet opp riktig, eller at noen har gjort endringer som påvirker oppsettet – for eksempel å kople til en videospiller. De aller fleste feil kan tilbakeføres til dette.
– Skal du drive et videokonferansestudio må du ha teknisk støtte og en studioansvarlig som kan alt fra riktig oppkopling av utstyret til å
VIDEOKONFERANSE: Skal du drive et videokonferansestudio må du ha en studioansvarlig som kan lete etter feil når bildet forsvinner.
lete etter feil når bildet forsvinner, understreker Karoliussen.
Hvis ingen er ansvarlig for driften av studioet, er det heller ingen å støtte seg på når skjermen blir svart, selv om feilen kan være enkel å løse. Da kan veien til å slutte å bruke utstyret være kort.
Skygg unna Skype
Mange vil gjerne kople seg opp til videokonferanse over internett, for
eksempel ved å bruke Skype. Det vil ikke Karoliussen anbefale.
– Det lar seg jo gjøre i praksis, men internett-oppkoplingen kan ofte være ustabil. Dessuten er ikke tjenester som Skype sikre løsninger. Pasientopplysninger kan også fort komme på avveie dersom videosignalene blir lastet ned av noen andre, mener spesialkonsulent Stig Karoliussen
Tekst: VEGARD VELLE Fagbladet 10/2007 > 29
Illustrasjonsfoto: Scanpix
fbaargang2007 fbseksjonKON