Klimakrigeren Han fyrer med pellets, driver matauk i skauen og sykler til jobben. Slik sett kunne Lars Haltbrekken framstått som en ekte miljøpurist. Hvis det ikke var for de 1000 Dylan-platene og de altfor mange flyreisene. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT Alder: 36 år Stilling: Leder av Norges Naturvernforbund Aktuell: Har i 20 år kjempet utrettelig for miljøet. Nå har også verden for øvrig fått øynene opp for klimakrisen. DEN DØENDE amaryllisen på Lars Haltbrekkens skrivebord står som et monument over det truede artsmangfoldet. Og det er mer enn en sliten potteplante som bidrar til undergangsstemningen på kontoret til Naturvernforbundets toppsjef. Her henger bildene på snei, her er barnetegningen så falmet at tegneren selv neppe ville vært bekjent av den, og de mørkeblå gardinene hadde definitivt sine beste dager en gang i forrige århundre. Sjefen sjøl er imidlertid fresh nok. Ja, akkurat i dag er Lars Haltbrekken faktisk en anelse mer oppglødd enn ellers. Det er fem minutter siden Nobelkomiteens Ole Danbolt Mjøs kunngjorde at fredsprisen gikk til Al Gore og FNs klimapanel, og Lars Haltbrekkens mobiltelefon kimer uavbrutt. Det er VG, det er NTB, og det er Aftenposten i rask rekkefølge, og Lars Haltbrekken gjentar seg selv igjen og igjen. Sier han er glad, at prisen er viktig, at årets fredsprisutdeling vil løfte klimasaken opp på et enda høyere nivå. MENS INTERESSEN for klimaspørsmål mildt sagt har vært svingende både hos politikere og folk flest, har Lars Haltbrekken glødet ustoppelig siden han som 17-åring lot seg verve til Natur og Ungdom i Trondheim. Det var langt fra bare den røde afrosveisen som gjorde at Lars Haltbrekken raskt ble lagt merke til både i miljøbevegelsen og blant makthaverne i Trondheim. – Hvorfor var det miljø som vant kampen om din oppmerksomhet? – Jeg har alltid hatt stor glede av naturen. Oppveksten min var preget av den norske turtradisjonen, med søndagsturer både sommer og vinter. Matauk gjennom bærplukking og fiske var en naturlig del av det. – I utgangspunktet var det kanskje tilfeldig at jeg meldte meg inn i Natur og Ungdom, men siden jeg kom inn der har engasjementet bare vokst, sier Haltbrekken. PROTESTLEIRER, LENKER og aksjoner var i lange perioder hverdagen for Lars Haltbrekken, og politiet jobbet hardt for å tøyle aksjonistene. Bøtene hopet seg opp, til tross for at unge Haltbrekken prøvde ulike strategier for å slippe unna. En gang gjemte han seg i et skap da politiet kom på døra. – Jeg hater å innrømme det – men politiet fant meg i det skapet. Det ble en heller pinlig affære, ler han. Etter hvert ble bøtene så mange at den unge aksjonisten måtte i fengsel. – Jeg satt i Trøgstad kretsfengsel i en måned – og det var den kjedeligste måneden i mitt liv. Men det var en erfaring jeg ikke ville vært foruten. Fangetilværelsen brukte Haltbrekken til å ta fram bøkene til statsvitenskap grunnfag som han tidligere knapt hadde rukket å åpne. Men fengselsstraffen var ikke lang nok til at han rakk å komme gjennom pensum, og Naturvernforbundets leder har dermed ingen fullført høyere utdanning. – Har du savnet å ha mer formell utdanning? – Nei, jeg har aldri hatt tid, og har aldri savnet det. Men jeg kommer nok til å råde mine barn til å ta utdanning, sier tobarnsfaren. I DAG er aksjonisttilværelsen erstattet av fast jobb og familieliv på Grünerløkka. – Er det tenkelig at du kunne gå tilbake til aktivistrollen og havne i fengsel igjen? – Jeg utelukker ikke at det kan skje. Er saken viktig nok, kan det være riktig å bryte loven. – De største forbrytelsene i menneskeheten har skjedd med loven i    > PORTRETTET Lars Haltbrekken Fagbladet 11/2007 > 21 fbaargang2007 fbseksjonKON