GODFØLELSE: – Yoga skal være lek. Av og til har noen av barna lyst til å si; «æsj så kjedelig, det kan jeg». Det er helt i orden, å mestre er en sunn følelse, mener styrer Ingunn Talhaug Rasmussen som er ildsjelen bak yogastunden i Starefossen barnehagen. bor det også indianere og svaner der. I dag er skogens konger i jungelen. På potene som ligger flatt mot gulvet spriker fingrene. Løvene brøler med tungen strukket ut. Lyden kommer fra langt bak i nakken. Ungene sitter på kne, i ring på gulvet og brøler lykkelig vilt. Øvelsen gir god avspenning for nakke og hals. Så forteller Rasmussen dem dypere inn i jungelen – til tigerens rike. Og det er helt sant; plutselig er rommet fullt av smidige tigere som står på alle fire og vifter med halen, mens hode og kropp i en eneste bølgende bevegelse strekker seg i en bue – først til høyre og kikker på «fot- halen» som er strukket mot taket. Og så buer kroppen seg mykt mot venstre og kikket på den vaiende halen fra den andre siden. Ikke vanskelig å skjønne at øvelsen styrker bein, rygg, koordinasjon og pust. Det krever tross alt både muskler og konsentrasjon å leke tiger. Riiing Det er en underlig jungel, for plutselig er den full av små indianere som sitter med beina i kors. Skuldrene er hevet til ørene, så slippes de ned. Opp igjen og pappa sier: Nei, nei, nei, sier indianerkoret mens de vrir hodet fra side til side. Og mamma sier: Jo, jo, jo, jubler indianerne og nikker iherdig opp og ned. Men så ringer plutselig telefonene overalt, og alle sammen løfter foten til øret og snakker både om pølsemiddager og andre viktige ting. – Jeg håper skilpadden kommer. Den er fin, jeg elsker skilpadden, sukker lille Ida. Og jommen rusler ikke skilpadden fram. Brått må den trekke seg inn i sitt skall, for der dukket tigeren med den lange svaiende halen fram igjen. Så kom katten til Ingunn og skjøt rygg. Innimellom alle trærne som svaier i vinden. Og det er ikke lett å stå stødig på ett bein, når Bjørn blåser    > Fagbladet 12/2007 > 33 ææhhh fbaargang2007 fbseksjonKIR