FOKUS Astma som oppstår eller forverres på grunn av forhold på arbeidsplassen, kostet samfunnet 1,9 milliarder kroner i 2005. Alminnelig godt renhold og ren pusteluft er det viktigste tiltaket for å unngå at det oppstår nye tilfeller. > TORSTEIN KVAKLAND Informasjonsrådgiver i Arbeidstilsynet Fokusforfatteren beskriver de samfunnsmessige kostnadene og konsekvenser av arbeidsrelatert astma. Astma koster milliarder ASTMA ER den mest utbredte arbeidsrelaterte lungesykdommen i den vestlige verden. Verdiskapingstapet oppstår fordi sykdommen fører til at folk blir sykmeldt og mange blir støtt ut fra arbeidslivet. Arbeidsrelatert astma er definert både som astma som skyldes forhold på arbeidsplassen og astma som forverres ved opphold på arbeidsplassen selv om sykdommen opprinnelig har oppstått utenfor arbeidsplassen. De samfunnsøkonomiske beregningene er gjort av rådgiver Nils Henning Anderssen i Direktoratet for arbeidstilsynet. Han har tatt utgangspunkt i en undersøkelse utført ved Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital. Beregningen tar utgangspunkt i at 70 prosent av astmaen i den yrkesaktive befolkningen i Norge er arbeidsrelatert. Utgiftene til sykepenger og uførepensjon knyttet til astma, er hentet fra Navs offisielle statistikker. Utgifter til legebehandling og medisiner mot astma kommer i tillegg til verdiskapingstapet. Det samme gjelder kostnader knyttet til skattefinansiering av trygdeytelser til mennesker med diagnosen astma. Beregningen av samfunnsøkonomisk tap ved arbeidsrelatert astma er basert på en veileder i samfunnsøkonomiske analyser fra Finansdepartementet. Anderssen mener kostnadsanslaget er forsiktig. Han har nemlig ikke tatt med i beregningen det samfunnsøkonomiske tapet som oppstår ved at effektiviteten på arbeidsplassen blir lav som følge av at ansatte er syke på jobb. Det er heller ikke beregnet tap for ubetalt arbeid i private husholdninger, som pass og stell av barn og eldre. Virk- ningen den arbeidsrelaterte astmaen har på den enkelte ansattes livskvalitet er heller ikke tatt med i regnestykket. Se tabell. ASTMA ER EN SYKDOM i bronkiene som fører til pustebesvær, hoste og slimdannelse. Det oppstår akutte anfall med minutter, timer eller døgns varighet mellom kortere eller lengre friske perioder. Ofte er plagene verst om natten, selv om de er utløst av forhold man er utsatt for om dagen. Årsakene til sykdommen kan være allergi og skadelig påvirkning fra pustelufta. Arbeidsatmosfære som av en eller annen grunn er forurenset, er en typisk årsak til arbeidsrelatert astma. Investeringer på arbeidsplassene som kan føre til at astmatilfeller ikke oppstår, sammen med tiltak som kan gjøre dem som allerede har fått sykdommen i stand til å arbeide, vil ha stor samfunnsøkonomisk effekt. I tillegg vil det spare mange mennesker for unødige plager. Har du utviklet astma på grunn av allergi mot noe på arbeidsplassen, må du slutte i jobben for å bevare helsa. Behandling med medisiner fører til at astmapasienter kan fungere i jobben sin i flere år. BEREGNEDE SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER VED ARBEIDSRELATERT ASTMA I 2005 Antall    Kostnader Sykefraværsdagsverk erstattet av Nav    96.327    211.052.780 Sykefraværsdagsverk i arbeidsgiverperioden    56.573    115.069.482 Personer med uføreytelser    2738    1.167.849.650 Legekonsultasjoner 23.308    6.717.366 Medisiner blå resept    370.605.949 SUM    1.871.295.226 Kilde: Nav, Reseptregisteret ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Arbeidstilsynet 36 > Fagbladet 12/2007 fbaargang2007 fbseksjonKON/2007