letekstene, kan EF-domstolen gjennomføre i stedet, sier Strandås. Øyeblikksbilde Når de offisielle utredningene konkluderer med at tjenestedirektivet får liten betydning for offentlige tjenester, er det derfor en konklusjon som bare har mening som et «juridisk øyeblikksbilde», heter det i Fagforbundets utredning. Dette øyeblikksbildet ser bort fra at EU-systemet drives framover av en dynamikk som stadig endrer rettstilstanden nær sagt til det ugjenkjennelige for mange tjenester som har vært offentlige i alle land i EU og EØS. Tjenestedirektivet må derfor forstås som en etappe på veien mot en stadig mer liberalisert samfunnsorden, mener Strandås. Han frykter at den siste utviklingen i EF-domstolen kan ha dramatiske konsekvenser for den nordiske samfunnsmodellen. – Arbeidsgiverne har styringsretten, myndighetene har lovgivningen og arbeidstakerne har konfliktretten. Dersom man tar vekk den ene partens viktigste våpen, faller hele modellen. Det er paradoksalt at dette skjer samtidig som EU snakker om å promotere «flexicurity» og den nordiske arbeidslivsmodellen, sier Jan Tore Strandås til Fagbladet. – Regjeringen må svare på hvordan bevare nasjonal arbeidsrett. Det må tas nasjonale grep på en måte som ikke utfordrer EU-retten – dersom man fortsatt vil være med i EØS. Regjeringen må svare på hvordan de vil gjøre dette. Hvis ikke, må vi av hensyn til balansen i norsk arbeidsliv avvise direktivet, mener Strandås. Glidende overganger Samtidig er det problematisk at det ikke kan trekkes en klar grense mellom ikke-økonomiske tjenesteytelser (som ligger utenfor tjenestedirektivet) og tjenesteytelser av allmenn økonomisk interesse (som omfattes av direktivet). Medlemsstatene kan mene noe om hvor skillet går, men det vil bli avgjort av EF-domstolen. Ifølge Fagforbundet og Nei til EUs utredning er det derfor usikkert hvor definitivt utdanningstjenester er unntatt fra tjenestedirektivet. Samtidig har EUs ministerråd vedtatt at vannforsyning, post og utdanning løpende skal vurderes opp mot tjenestedirektivet, og i Brüssel er et eget direktiv for helsetjenester på trappene. – Veto kan få betydning i EU Fagforbundet konkluderer i sin utredning med at en norsk reservasjon mot tjenestedirektivet «kan få betydning langt ut over Norges grenser». Stein Guldbrandsen vil ikke forskuttere hvilke krav forbundet kommer til å stille til regjeringen. Det betyr at spørsmålet om bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen («veto») fremdeles henger i lufta for forbundets del. – Vi er nødt til å ha trygghet for at dette ikke vil bidra til sosial dumping. Hvilke krav vi skal stille, vil forbundsstyret ta stilling til i slutten av mai, sier Guldbrandsen. MOTSTAND: LO har flere ganger demonstrert mot EUs tjenestedirektiv. Fagbladet 4/2008 > 19 Foto: Scanpix fbaargang2008 fbseksjonHEL