AKTUELT Uønsket innhold i biblioteket Penger til utsatt ungdom Verdens mest kjente bibliotekarektemann er George Bush. Nå har han under ett år igjen å regjere i USA, og benytter anledningen til å foreslå økninger innen biblioteksektoren. I budsjettforslaget for 2009 slår han til med en økning på ti prosent. Den nasjonale bibliotekforeininga ALA er svært takknemlige, mens andre er mer i tvil, skriver Norsk Bibliotekforening. Mange av de øremerkede midlene går nemlig til Lauras program for å utdanne flere bibliotekarer. Det kristenkonservative miljøet ekteparet Bush tilhører ønsker en strengere holdning i bibliotekene mot uønsket innhold, og Bush holder fast ved retten han ga FBI etter 11. september til å få innsyn i hvem som låner hva i biblioteket. IVR Barne- og likestillingsdepartementet har bevilget 48,3 millioner kroner som skal gå til barne- og ungdomstiltak. Pengene går til 23 bykommuner. 31,5 millioner kroner av disse midlene er øremerket tiltak rettet mot barn og unge og familier som er berørt av fattigdomsproblemer. Tilskuddene skal blant annet benyttes til ferie- og fritidstiltak rettet mot barn, ungdom og familier. Et mål er å utvikle arbeidsformer og metoder som bidrar til åpne og inkluderende sosiale arenaer. De fire største byene i Norge får en rammebevilgning til ungdomstiltak, mens de andre må søke om tilskudd til sine ungdomstiltak. IVR Kirkeforliket på plass Kurs for kirkegårdsansatte Faggruppa for ansatte i park, idrett og bad har utviklet et kursopplegg for kirkegårdsansatte som kan tas i bruk av de lokale fagforeningene. Målet med kurset er å motivere de ansatte og gjøre dem bevisste på sitt eget arbeidsmiljø og øke kunnskapen om sitt eget arbeid. Temaer på kurset er helse, miljø og sikkerhet (HMS), som kan inneholde forelesninger og praktiske oppgaver om maskiner, arbeidsteknikker, planlegging, jobbrotasjon, internkontroll og risikovurdering. I tillegg inneholder kurset etikk, som handler om møte med brukerne, hensyn til pårørende og sørgende og rutiner ved gjenbruk av gamle graver. Også denne delen av kurset legges opp som en kombinasjon av teori og gruppeoppgaver. Det skal også være plass til å gå gjennom pratiske oppgaver, blant annet flytting og sikring av gravminner og støtter, avfallshåndtering og sortering og beskjæring av busker og trær. Faggruppa arbeider også med et tilsvarende kursopplegg om legionella.    PF For Fagforbundet er det spesielt områdene arbeidsgiverordning, gravferdsforvaltning og en kirkelig demokratireform som har vært viktig i kirkeforliket. – Fagforbundet har ikke forholdt seg til spørsmålet omkring statskirke eller ikke, forteller Mette Henriksen Aas, leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Fagforbundet har i mange år jobbet med å få på plass en felles arbeidsgiverordning i kirken. Henriksen Aas mener at det er problematisk for de ansatte å forholde seg til to ulike arbeidsgivere; staten og Kirkelig fellesråd. – Denne organiseringen kan gjøre det vanskelig å takle arbeidsmiljøproblemer. Jeg beklager at det ikke ble innført én arbeidsgiverordning, sier Henriksen Aas. – Alle punktene i kirkeforliket skal gjelde ut stortingsperioden 2009–2013. Jeg oppfatter det slik at det skal være mulig å gjennomføre forsøk på andre måter å organisere dette på fram mot 2013. Sikre minoritetene I kirkeforliket ble partene enige om å fortsette gravferdsforvaltningen under kirkens forvaltning, noe Fagforbundet hadde argumentert mot. – Fagforbundets argument for å frigjøre gravferdsforvaltningen var IKKE NOK: Kirkeforliket går ikke langt nok i demokratiseringen av kirken, mener Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. å sikre minoritetsinteressene. Nå skal det settes i gang en utredning med sikte på å lovfeste kommunenes ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse, sier Henriksen Aas. Demokratisering Partiene på Stortinget er blitt enige om at kirkelige organer skal få rett til å utnevne proster og biskoper. Vilkåret er at kirken demokratiseres og medlemsmassen trekkes inn i styringen av kirken. I dag stemmer kirkens medlemmer fram representanter til menighetsrådene, som igjen velger ut representanter til bispedømmerå- dene og Kirkemøtet. Med direktevalg vil kirkemedlemmene i stedet stemme fram personer til disse organene. – Det er problemer knyttet til at sokneprester har sete og stemmerett i menighetsrådet uten å være valgt. Dette kan rote til spørsmål omkring medbestemmelse, men også undergrave rådet som folkevalgt organ, sier Henriksen Aas. – Jeg tror ikke vi er ferdige med denne saken. Endringene som kom er ikke nok til å berolige verken dem som er innenfor eller utenfor kirken, mener SKKO-lederen. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Fagbladet 4/2008 > 29 fbaargang2008 fbseksjonKIR