SEKSJONSLEDER Sammen i Bergen SKKO og SHS har hatt en felles dag med barne- og ungdomspolitikk på dagsorden. Til høsten arrangerer de to seksjonene en felles barne- og ungdomskonferanse. Det store huset er tomt og stille når styret i Seksjon helse og sosial (SHS) og Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) tropper opp en mandag formiddag. Brukerne av Ungdomshuset 1880 i Bergen sentrum er stort sett på skolen nå, men strømmer til utover ettermiddagen og kvelden. – Mellom 50 og 200 ungdommer mellom 15 og 25 år er innom her i løpet av dagen, forteller daglig leder Kari Sandtorv. Hun tar imot de om lag 20 besøkende fra hele landet for å presentere ungdomshuset. – De unges skapergleden er stor, og den har gode vekstvilkår i det selvstyrte ungdomshuset med storsal, atelier, øvingslokaler, tegnestue, møterom og kafé, mener hun. Kjappe penger Ifølge Sandtorv er Bergen en kommune som prioriterer ungdommens skaperkraft høyt. Bystyret har blant annet vedtatt et kulturpolitisk ungdomsprogram, Signatur. Ett element i Signatur er Kjapt svar, en ordning som innebærer at alle søknader om økonomisk støtte, begrenset oppad til 5000 kroner, skal bli besvart innen ei uke. – Ett eksempel på bruk av Kjapt svar var to jenter som søkte om og fikk støtte for å reise til Roma for å lære italiensk folkedans. De er nå tilbake og har holdt kurs for andre ungdommer her på huset, forteller Sandtorv. Et annet eksempel er gutten som ville lære å spille gitar. Han kunne kjøpe seg gitar siden han fikk dekket halve kjøpesummen. Line Hansen orienterte SKKO- og SHS-styrene om hvordan SKAPERGLEDE: –Her får byens unge utløp for sin kreativitet, sier Kari Sandtorv. utekontakten bruker Ungdomshuset 1880. – Vi inviterer de unge til å komme med forslag og prøver å tilby kurs i tråd med deres ønsker. I fjor var det for eksempel noen som ønsket kurs i nysirkus, det vil si sirkus uten dyr. De fikk plass på et kurs her, og lærte både klovneri og sjonglering. Men det er jo ofte sånn med våre brukere at de har veldig lyst å være med på noe, men så skjer det noe på veien. Utekontakten i Bergen har i mange år vært med på å bygge opp selvdrevne ungdomsgrupper som arbeider forebyggende i sine egne miljøer. – Unge frivillige har en posisjon i ungdomsmiljøet. Når de er med, er det kult for andre også å bli med. Stort område Styrene i SKKO og SHS hadde også satt av en del av dagen til å diskutere Fagforbundets barne- og ungdomspolitikk. Mens medlemmer som arbeider innenfor det såkalte normalområdet, er knyttet til SKKO, har SHS medlemmer innen barnevern. Veien framover for de to seksjonene blir å utarbeide en oversikt over medlemmer som arbeider med barn og unge. Den faglige arbeidsgruppa innen barnevern skal også lage en oversikt over de viktigste sakene SHS skal arbeide med framover. Til høsten arrangerer SKKO sammen med Ungdom og Fritid en konferanse om forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Folkekirke først Da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde jeg en kristendomslærer som var teolog. Han satte en gang et skrått blikk i meg og sa: «Du kan ikke tro, du, Mette, for du stiller for mange spørsmål.» Han hadde et poeng, men kirka skal være åpen for alle. For de som tror og de som tviler, for de som er nysgjerrige eller ønsker en høytidelig ramme rundt en seremoni. Ei inkluderende kirke forutsetter demokrati. Kirkeforliket som kom i april bar bud om et mer reelt demokrati, men forliket var et for bredt kompromiss i Stortinget til at det kunne bli store forandringer. Den norske kirke bør speile det demokratiske samfunnet den er en del av. I samfunnet utenom kirka, har vi direkte valg helt opp til Stortinget. I kirka har vi et representativt demokrati. Man vet hvem man stemmer på i menighets- «Kirkas plass i Norge handler om mer enn den enkeltes tro.» rådet, men det er alt. De kirkelige organer har til tider hatt en gutteklubb-kultur. Det er viktig med et gjennomsiktig demokrati også her, som går helt til topps. Med kirkeforliket forblir gravferdsforvaltningen under kirkens forvaltning. Det er synd, med tanke på minoriteter med andre livssyn. Regjeringa er opptatt av at kommunene tar ansvar for livssynsnøytrale seremonirom til bruk ved gravferd og giftemål. Det er bra. Kirkas plass i Norge handler om mer enn den enkeltes tro: Seremonier er offentlige og har en funksjon for andre enn de faste troende. For medlemmene framstår Den norske kirke først og fremst som lokal, og mange tenker heller på kirka som sokneeller kommunekirke enn statskirke. METTE HENRIKSEN AAS Begrepet folkekirke blir brukt på forskjellige måter, for meg betyr det ei nær kirke – som er til for å brukes. 46 > Fagbladet 4/2008 Foto: Karin E. Svendsen fbaargang2008 fbseksjonKIR