PORTRETTET > Gry Nævdal Bolstad
skryte på seg å ha kjent dette på kroppen.
– Smelteverket har jeg bare giftet meg til, ler hun, og legger til at Oddaforfattere som Lars Ove Seljestad og Frode Grytten har lagt nye lag til samfunnsforståelsen.
– Men det var en ting jeg reagerte på i bøkene – og det var all banninga. Hvis det var en del av arbeiderkulturen, så er det bra den er borte!
At hun skulle jobbe med mennesker ble tidlig klart.
– Gleden ved dette ligger i øyeblikket, sier Gry Nævdal Bolstad som gjennom årene har hatt mange store øyeblikk på Odda dagsenter der hun har vært ansatt siden 1990. Der har hun medvirket til at alle brukere, uansett utgangspunkt, har fått gleden av å bidra til fellesskapet.
Ansvar er et stikkord, og for øvrig også et sentralt tema når familien Nævdal Bolstad samles rundt kjøkkenbordet.
– ALLE BØR VÆRE medeiere i sin egen bedrift, sier sønnen min på 21. Og hvis du bytter ut eie med ansvar, er jeg faktisk helt enig med ham!
Hvis vi vil at mennesker skal yte,
«I Fagforbundet fant jeg de verdiene som betyr noe i livet; samhold og samfunnsengasjement – og så sangen.»
må de også få ansvar, fastslår Gry Nævdal Bolstad.
Muligheter for kurs og videreutdanning er avgjørende i så måte, mener hun:
– På min arbeidsplass har vi vært heldige, men jeg vet at det ikke er slik alle steder, og det er virkelig en feilpri-
oritering. Vil man ha mer motiverte medarbeidere, lavere sykefravær og oppdaterte kunnskaper, er videreutdanning veien å gå. Men vi kan ikke bare skylde på arbeidsgiverne. Arbeidstakere som ikke er interessert i videreutdanning må også ristes litt i: Du har et ansvar du også!
Ingen har behøvd å riste i Gry Nævdal Bolstad i så måte. Kurs og videreutdanning har gått som en rød tråd gjennom hele karrieren, og enkelte er forundret over at damen som har skolestyrere i flere ledd bakover i slekta, ikke gikk rett på høyere utdanning.
Tanken har mer enn streifet henne. Faktisk takket hun nei til studieplass på vernepleierutdanningen for ti år siden.
Jeg er imot at alle hele tiden skal jage etter høyere utdanning. Ikke fordi jeg er imot utdanning, men fordi vi trenger ulike typer kompetanse.
SELV VET GRO Nævdal Bolstad å hente kompetanse overalt hvor hun ferdes. Enten hun er om bord i Beffen på vei over Vågen i Bergen eller på en buss i Barcelona, er hun ustoppelig på søk etter ny innsikt. Hun snakker med alle hun møter på sin vei, og det er ikke få.
Hun beskrives som «ekstremt inkluderende» og er gjerne den som tar initiativ til å ordne opp hvis det trengs. Selv framholder entusiasten at
«storesøstersyndromet» er blitt mindre framtredende med årene:
– Jeg har lært meg at alt ikke kan være rettferdig, og at jeg ikke kan bry meg med alt.
Og jeg er blitt flinkere til å telle til ti før jeg sier noe.
Men det har vært en lang prosess!
SØNNENE EIVIND og Erlend på 24 og 21 er viktige korrektiver i tilværelsen, understreker Gry Nævdal Bolstad, som akkurat i disse dager gleder seg over at eldstemann har lærerjobb i Odda øverst på ønskelista. Like begeistret var hun ikke da yngstesønnen flagget at han hadde meldt seg inn i Høyre.
– Dette er jo rett og slett litt pinlig, tenkte jeg først. Men så: Nei, dette er jo noe av det jeg har lagt vekt på i oppdragelsen, at barna mine skulle bli selvstendige og ta sine egne valg. Og det har han definitivt gjort, smiler Gry Nævdal Bolstad og tilføyer:
– Men jeg kommer aldri til å gi opp å prøve å overbevise ham om at han tar feil!
Damen gir seg ikke så lett når hun har bestemt seg for noe. Da kan hun etter sigende rett og slett bli masete, og mer enn en gang har samarbeidspartnere måttet omprioritere i bunkene sine etter påtrykk fra Gry.
– En av mine viktigste kvaliteter er at jeg ikke gir opp i første motbakke. Og jeg kan love at jeg skal fortsette å mase!
22 > Fagbladet 4/2008
fbaargang2008 fbseksjonKON