FOKUS Om noen år kan 30.000 eldre med innvandrerbakgrunn mangle nødvendig kulturtilpasning i eldreomsorgen. Det haster med konkrete tiltak og opplæring. > GUNNHILD AAKERVIK Pedagogisk ansvarlig i Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet I denne artikkelen skriver hun om hvor viktig det er å utvikle tverrkulturell kompetanse og tilrettelegge for individrettet kulturelt akseptabel pleie og omsorg. Kultursensitiv omsorg 44 > Fagbladet 6/2008 DET ER ALLEREDE KRISE fordi det ikke er nok tilpasning i eldreomsorgen for ikke-etniske, ikkehvite nordmenn. Dårlige unnskyldninger er at man ikke ser nok behov for tilrettelegging og at det er så få innvandrere og flyktninger på sykehjem. Et annet argument er at her får alle det samme tilbudet. Samtidig blir mange etniske nordmenn pleiet og stelt av bl.a. pleiere fra Nigeria, Somalia, Kenya og India. Det er et paradoks at det må til nye kartlegginger før man kan iverksette noe spesielt for nye brukergrupper av omsorgstjenestene. Selv ferdigmatprodusenter har vist interesse for å lage halalmat for muslimer i porsjoner med tanke på institusjoner og et eventuelt behov i hjemmetjenestene. ETNISKE minoritetsspråklige er en liten andel av befolkningen. De eldre har ofte blitt tatt hånd om av familien eller har dratt tilbake til hjemlandet på sine eldre dager, men dette endrer seg: Fire av fem eldre minoritetsspråklige bor i dag ikke sammen med familien, og stadig flere velger å bli i Norge, ikke minst for å holde kontakt med barn og barnebarn. Om ti år vil vi ha over 30.000 eldre med innvandrerbakgrunn i Norge. Et økende antall vil henvende seg til helse- og omsorgstjenestene, og også sykehussektoren vil få et stort innslag av etnisk mangfold. Dette er ofte tilfellet allerede i dagens situasjon. I følge Nova (rapport 9/05) må både kommunikasjon, forventningsavklaringer og opplæringen av personell bli bedre dersom eldre innvandrere skal få et likeverdig omsorgstilbud. I NOVEMBER 2007 startet et europeisk toårig Leonardo da Vinci-prosjekt med initiativ fra Norge for yrkesrettet opplæring. Samarbeidspartnere representerer fire europeiske land. Studieforbundet Folkeuniversitetet, stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (MiA) og Etterstad videregående skole, mat og restaurantfag, er de norske partnerne. I tillegg deltar undervisningsinstitusjoner i Storbritannia, Tyskland og Frankrike hvor man utveksler erfaringer og bruker hverandres erfaringer. – I Norge bidrar flere sykehus, sykehjem, hjemmetjenester og skoler, samt Helse- og velferdsetaten (HEV) i Oslo aktivt i utviklingen. Fagforbundet, Seksjon helse og sosial, er representert både i referansegruppen for prosjektet og som bidragsytere. Målet med prosjektet er å bidra til å skape en mer migrantvennlig eldreomsorg og at helse- og sosialsektoren skal tilby hvert medlem av samfunnet tilpasset og god omsorg. Dette gjelder både kulturelt akseptabel pleie, hva slags mat som blir tilbudt og hvordan den blir servert. I tillegg har en del eldre med minoritetsbakgrunn begrenset kjennskap til majoritetsspråket i samfunnet. Språkferdighetene i andrespråket kan også bli svekket på grunn av sykdom. I KARASJOK HAR undervisningssykehjemmet stått i spissen for å tilrettelegge for samiske beboere, i forhold til fysiske omgivelser utenfor og inne på sykehjemmet, ved at kosten er tilpasset og ved at det alltid er samisktalende personale på vakt. Erfaringene fra Finnmark kan inspirere til å ta opp i fbaargang2008 fbseksjonHEL