DEBATT > SYKEHUSREFORMEN Bekymrings- melding fra et lokalt sykehjem Enhet Klæbu sykehjem skal spare ca. to millioner kroner for driftsåret 2008 etter vedtak i Klæbu kommunestyre i 2007. Partene lokalt ble enig om å spare på bl.a. innleie av vikarer ved å anvende ikke betalt spisepause og samtidig ikke leie inn der det er mulig og forsvarlig. Nå har vi kommet til juni måned og kan meddele offentligheten erfaringene. Først – hvem er det egentlig som skal takke de ansatte ved sykehjemmet dersom de oppnår de økonomiske målsettinger? Nye innsparinger fra neste budsjettår for at de var så flinke i 2008? Klæbu er jo den kommu- nen som yter mest i eldreomsorgen ut fra Kostra-tall (kommunal og statlig rapportering for økonomi). (Adressa – 2008). Hva med et kurs for politikere i å lese Kostra-tall på en ordentlig måte? Den måten som fanger opp tallene bak tallene – før man svelger fakta. Økonomer opererer med ordet bunnlinje for hva som er økonomisk forsvarlig. Hvilket ord skal vi benytte for sliten humankapital (arbeidende mennesker i tjenesteproduksjon)? I dag arbeider delte stillingsandeler opp mot hel stilling. Bra vil noen si, men det er faktisk en årsak til at en del arbeidstakere arbeider i for eksempel 75 % stilling. Er bunnlinjen der hvor ryggen smerter mest og samvittigheten er størst for å strekke til – noe som ofte ender med sykmelding! Ved sykehjemmet er det mange sykmeldte – også langtidssykmeldte. Dermed turneres mange vikarer uten betalt spisepause. Selv om man tenker positivt, er det en del uheldige sidevirkninger. Arbeidstakere som har legitim rett til ubetalt pause, sitter på samme pauserom som de med betalt pause. Når klokkene ringer, må de med betalt pause være veldig bevisst på at de øvrige skal sitte, fordi pausen deres er ubetalt. Praktisk? – komisk? – arbeidsmiljøfremmende? God følelse av verdsetting når det er mange vikarer og mange dårlige pasienter for de som holder seg friske? En annen innfallsvinkel forteller om delegerte ansatte med stor samvittighet som sitter og ringer etter ekstravakter pga av ledighet i turnus. Dette arbeidet gjør flere av de ansatte med respekt å melde. Bekymringsfullt er at det ofte tar lang tid å skaffe folk. Hvem taper på det? Det blir pasientene som mister oppmerksomhetstid. Altså en ytterligere innsparing i form av pleieressurs, som ingen har forutsett... Kan ikke andre ringe da? Hvem skal nå det være? Nå ringer flere ansatte etter andre ansatte som har ledig tid og samvittighet... Da er vi tilbake til utgangspunktet – de med redusert stillingsandel arbeider nesten 100% og de med 100% og er sykepleiere arbeider også ekstra – bakvakter / hjemmevakter. Det nye nå er bruk av ordet beordring. Selv en som arbeider 100 % må forholde seg til slike «trusler». Det er legitimt å ha fri og man stiller opp, men alt har en grense for oppmerksomhet. Det ser ut som bunnlinjen er nådd ved Klæbu sykehjem. Skal vi laste noen? Ikke fbaargang2008 fbseksjonKON