SEKSJONSLEDER Samlet i Trondheim I tillegg til besøk på Søbstad undervisningssykehjem stod voksenopplæring, autorisasjon og seksjonsarbeid på dagsorden da fylkeslederne i Seksjon helse og sosial (SHS) møttes i Trondheim i september. Bente Søgaard, seniorrådgiver i VOX, orienterte om regelendringene som har gitt alle over 25 år uten fullført videregående utdanning, rett til å få tilpasset opplæring. Denne retten utløses ved søknad, og fylkeskommunen kan ikke vente til de har en full klasse. Rett til videregående – Opplæringen skal begynne innen rimelig tid, noe de fleste tolker som under seks måneder, sier hun. Søgaard mener at tilpasset opplæring av voksne som regel bør være kortere enn to år på skole og to år i praksis. – Voksne har vanligvis en viss kompetanse, så en tilpasset opplæring er kortere uten å være komprimert. Fylkeslederne ble oppfordret til å gjøre medlemmer uten fagbrev oppmerksom på at de har rett til videregående opplæring. Noen av møtedeltakerne understreket. Private kurstilbydere har ingen tilgang på praksisplasser, så elevene risikerer å betale dyrt for en ufullstendig utdanning. Plogspiss Sissel M. Skoghaug er leder for Fagforbundets nettverk for sjukepleiere. Sammen med Jan Rudy Kristensen fra Organisasjonsenheten orienterte hun om bakgrunnen for arbeidet med nettverk og plogspissyrker. De to argumenterer for å styrke seksjonsarbeidet for at forbundet skal være aktuell for de stadig flere som velger høyere utdanning, og som allerede under utdanning er på jakt etter sine profesjonssøsken. – Da vi gikk inn for å legge ned NKF og NHS og opprette Fagfor- bundet i 2003, var en av tre hovedgrunner at vi ville bygge en sterk og tydelig yrkesfaglig og yrkespolitisk profil, sier Skoghaug og Kristensen. – Hvis vi klarer å operere som et forbund med profesjoner, kan vi utfordre profesjonsforbundene. Skoghaug og Kristensen mener en forutsetning for å få økt oppslutning blant høyskolegruppene er at det yrkespolitiske arbeidet gjennom seksjonene har høy status i forbundet, og at    seksjonsarbeid berettiger til frikjøp. Autorisasjon Per Haugum, leder for Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, opplyste at vi har om lag 127.000 autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Disse har nå rett til å konvertere sin autorisasjon til helsefagarbeidere. – Men det er foreløpig usikkert om de da kan beholde sin gamle autorisasjon som hjelpepleier eller omsorgsarbeider, sier Haugum. Flere av fylkeslederne i SHS tok til orde for at dersom helsefagarbeideren ikke får samme særaldersgrense som hjelpepleieren, og ikke får beholde autorisasjonen som hjelpepleier, er det ikke tilrådelig å konvertere autorisasjonen. Representanten for Safh var opprinnelig ikke for at omsorgsarbeiderne skulle få anledning til å få tittelen helsefagarbeider fordi denne yrkesgruppa, i likhet med hjelpepleiere som ble utdannet for mange år siden, har mindre formell kompetanse på sjukdomslære og sjukepleie. – Men når ikke vi fant en løsning på hvordan de skulle få økt kompetansen på disse områdene, synes jeg det er en grei løsning. Helse- og omsorgsdepartementet har nå sendt Helsedirektoratet en instruks om at alle arbeidsgivere ved ansettelse av helsefagarbeidere må være oppmerksom på de ulike kompetansekravene som er blitt stilt. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Anbudlanse- tjeneste Etter en gjennomført anbudsrunde om ambulansetjenestene stilte Helse Midt-Norge for noen uker siden opp med en ekstrabevilgning på 84 millioner kroner til anbudsvinneren. Jeg vet ikke hvordan dette har skjedd, men jeg mener det illustrerer problemene med anbuds- og konkurranseutsetting. Anbud er vanskelig. Prosessen fram til å definere riktig omfang og innhold i anbudene er vanskelig. Å bli enige om hva som er det beste anbudet er vanskelig. Man trenger kompetanse for å drive anbud. Det koster penger å drive anbudsprosesser. Det betyr som regel å leie inn dyre konsulenter. Men vil vi bruke ressurser og penger på anbud? I MidtNorge har vinninga gått opp i spinninga. For at anbud skal ha noe for seg, forutsettes som et minimum et slags marked. Det markedet finnes ikke i Midt-Norge. Fordi; ambulansene er de Ambulansetjenesten er kjernevirksomhet for helseforeta- kene. Det er ikke ekstraservice som skal settes ut på anbud. samme. Det er ikke mye å hente på organisering, og det er de samme folka som blir ansatt. For dem er det i det store og det hele bare snakk om hvilket firma de blir ansatt av. Og på hvilken tariff. Når man hører konsulentene snakke, kan man forledes til å tro at helseforetakenes kjernevirksomhet er konkurranseutsetting. Det er på tide at konsulentfirmaene slutter å forveksle egen kjernevirksomhet med helseforetaket sitt. KJELLFRID T. BLAKSTAD Ambulansetjenesten er kjernevirksomhet for helseforetakene. Det er ikke ekstraservice som skal settes ut på anbud. Det bør både konsulentfirmaer og Helse Midt-Norge snarest ta inn over seg. Prisen er til nå 84 millioner kroner, usikre arbeidsforhold for de ansatte og et styre med svekket tillit. Dette skaper ingen trygg og effektiv ambulansetjeneste for innbyggerne i Midt-Norge. Derfor krever Fagforbundet at Riksrevisjonen gjør en grundig og uavhengig gjennomgang av hele anbudsprosessen. 46 > Fagbladet 7/2008 fbaargang2008 fbseksjonHEL