EUROPAS SOSIALE FORUM – Litt sånn fagfor Europas sosiale forum i Malmö samlet tusenvis av aktivister fra en hel verdensdel. Tekst og foto: EVEN TØMTE – Dette er jævlig bra. Litt sånn fagforeningsorgasme. Susanne Kristensen roper for å overdøve de taktfaste slagordene som gjaller gjennom gatene i Malmö. Banneret ved siden av henne forkynner med svart maling på hvitt lerret: «KICKING ASS FOR THE WORKING CLASS». – What should we do? ORGANIZE! When should we do it? NOW! Susanne går i midten av en samling unge og ikke fullt så unge aktivister fra den nordiske fagbevegelsen. Men her er også miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, anarkister og sosialdemokrater, kvinneaktivister fra Iran og fredsforkjempere fra Georgia. Vi er på Europas sosiale forum, politisk karneval, verksted og toppmøte for de sosiale bevegelsene i Europa. Du har kanskje lest om kravaller, steinkasting og ruteknusing i norske nettaviser. Det har ikke vi sett noe til. Vi ser mennesker som knytter bånd og bytter erfaringer, faglige og politiske diskusjoner. Ifølge arrangørene deltok 15.000 mennesker på demonstrasjonen som markerte høydepunktet av forumet, 10.000 ifølge politiet. I alle tilfelle den største demonstrasjonen i Malmö på flere tiår. De sosiale forumene vokste ut av protestbevegelsene mot markedsliberalismen som oppsto rundt årtusenskiftet. Verdens sosiale forum ble avholdt første gang i Porto Alegre i Brasil i 2001, som et folkelig svar til finanselitens toppmøte World Economic Forum i Davos. Europas sosiale forum ble arrangert første gang i Firenze i 2002. I Malmö arrangeres det for femte gang. Mens forumene tidligere var dominert av bevegelser for global rettferdighet, har fagbevegelsen styrket sitt nærvær de siste årene. Ulike LOforbund, ikke minst Fagforbundet, markerte seg tydelig både i gatebildet og i møtelokalene. Etter EU-dommene: På tide å bli politiske EF-domstolens angrep på fagbevegelsen må møtes med organisert, politisk handling over hele Europa, mener faglige aktivister på Europas sosiale forum. Laval, Viking, Rüffert, Luxembourg. Stikkord for et nytt og tøffere klima i Europa; en serie EU-dommer som gjør det vanskeligere å bekjempe sosial dumping. Samtidig banker økonomiske nedgangstider på døra i Europa, og behovet for gode verktøy i kassa er større enn på lenge. Krisen i finansmarkedene gjør alt vanskeligere, mener den danske EU-parlamentarikeren Søren Søndergård. het, samtidig som mer enn 80.000 arbeidere med tilhørighet i andre land har jobbet i landet. Nå går arbeidsløsheten opp, og bedriftene må spare. Det vil bringe tusenvis av arbeidere i mer direkte konkurranse med underbetalt utenlandsk arbeidskraft, mener han. Fagforbundet og EL & IT-forbundet var med på å arrangere en serie seminarer for å diskutere denne nye virkeligheten. Perspektivene var ulike, men de fleste var enige i én ting: Det er ikke lenger rom for rene nasjonale løsninger. Derfor må fagbevegelsen i Europa presse på for å endre EUs lovgivning. man kan ende opp med et enda dårligere rammeverk enn det man har i dag. – Ingen nasjonal løsning Utstasjoneringsdirektivet, som regulerer forholdene for arbeidstakere som jobber midlertidig i et annet land enn sitt eget, var opprinnelig ment å gi arbeidstakere et minimum av beskyttelse. Sam Hägglund, generalsekretær i den europeiske bygnings- og trearbeiderføderasjonen, mener EF-domstolen snur betydningen av direktivet «fullstendig på hodet». – Det er som å ha en stjernespiller i fotball, men midtveis i kampen oppdage at han plutselig spiller for det andre laget. Han mener fagbevegelsen må presse på for å endre direktivet, slik at det fungerer slik det opprinnelig var ment. Stein Guldbrandsen Uenigheten gikk på hvor langt man kunne gå i å fremme forslag i dagens politiske klima. Risikoen er at – Og det haster. – I Danmark har vi hatt lav arbeidsløs- 46 > Fagbladet 7/2008 fbaargang2008 fbseksjonKIR