JANS HJØRNE – Kortere arbeidstid uten store følger For første gang er visjonen om sekstimersdagen samlet mellom to permer. Boka «Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma» gir den første samlede framstillingen av de forsøkene som er gjort med kortere arbeidsdag i Norge de siste årene. Den gir også en oversikt over forsøk gjort i Sverige. I tillegg forteller den om kampen for sekstimersdag i et historisk perspektiv. Her er intervjuer med flere personer som går inn for sekstimersdag, blant andre tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla og Gudrun Schyman, tidligere leder i Vänsterpartiet i Sverige. Men også de med motforestillinger kommer til orde, som NHOs Sigrun Vågeng. Forfatterne refererer til beregningene som kom fra Statistisk sentralbyrå i vår om at det er fullt mulig å redusere arbeidstiden innen 2020 med 20 prosent – tilsvarende sekstimersdag eller 30 timers uke – uten katastrofale følger for økonomien i landet. Boka er skrevet av Magnhild Folkvord, journalist i Klassekampen, og Ebba Wergeland, forsker og spesialist i arbeidsmedisin. Magnhild Folkvord har fått et stipend fra Fagforbundet for å kunne ta permisjon fra sin journaliststilling mens hun jobbet med boka.    PF Faksimile av boka Sekstimarsdagen – den neste store velferdsreforma. – Sterkere styring av boligpolitikken – Både kommunene og skiftende regjeringer har sviktet i boligpolitikken, mener Fagforbundets leder Jan Davidsen. Han har gjennom flere år etterlyst en sosial boligpolitikk, og er glad for at Aps legendariske veteran Haakon Lie setter saken på den politiske dagsorden igjen. – Første skritt i riktig retning er å justere opp bostøtten, sier Davidsen i et intervju med Avisenes nyhetsbyrå (ANB). – Det er blitt enda viktigere de siste ukene å fange opp dem som kan få problemer på grunn av krisen i finansmarkedet. Jeg mener derfor at en slik justering må komme allerede i statsbudsjettet, sier Davidsen. – Deretter er det behov for å bygge flere utleieboliger som kan gjøre det lettere for unge mennesker å etablere seg. Flere utleieboliger vil også bidra til å korrigere den vanvittige prisgaloppen vi har sett i markedet. Ifølge Davidsen må dereguleringen som skjedde midt på 80tallet, da borettslagsloven ble endret og da Husbanken ble svekket, ta mye av skylden for at den sosiale boligbyggingen forsvant. Han mener kommunene har overlatt boligpolitikken til de store entreprenørene, og oppfordrer dem til å ta den tilbake.    PF Behovet for politisk styring Finanskrisa kom for fullt samtidig med orkanen Ike. Finanskrisa er skapt av enkeltmenneskers grådighet, så vel som spekulasjonsøkonomien som de globale selskapsgigantene står bak. Ike er nok også et resultat av menneskenes grådige og klimaødeleggende levesett. Både Ike og finanskrisa finnes det tiltak mot. Felles for begge hendelsene er at de avslører behovet for politisk styring. Når krisa rammer, ropes det på statlige løsninger og gode offentlige tjenester. Plutselig kan skattepengene man ikke har vært villig til å bruke på helse, skole og eldreomsorg framskaffes for å dekke finanselitens tap. Mens ungdom, pensjonister og fattige betaler prisen. Når det er sagt, så er det klart at jeg er Plutselig kan skattepengene man ikke har vært villig til å bruke på helse, skole og eldreomsorg fram- skaffes for å dekke finanselitens tap. bekymret for konsekvensene for medlemmene våre, ja, for alle lønnsmottakere. Det er først når vi ser eventuelle virkninger på arbeidsplassene at vi vet hvilke konsekvenser finanskrisa vil få i Norge. Jeg håper at et resultat er at de politiske skillelinjene vil bli tydeligere for folk flest. Høyre og Frp, som vil selge unna statseide selskaper og privatisere velferdstjenestene, får et forklaringsproblem. Mens de rødgrønne partiene, som ønsker en sterk offentlig sektor og stor grad av statlig styring og eierskap, får støtte for sin politikk. Vi ser at satsingen på kommunene er i ferd med å gi synlige resultater. Kommunene er blitt i stand til både å betale ned gjeld og å yte bedre tjenester til innbyggerne. På kommunalkonferansen nylig sa statsråd Magnhild Meltveit Kleppa at det er blitt ansatt ti nye medarbeidere i eldreomsorgen hver dag de tre siste åra. Det er 25 nye barn som har fått barnehageplass og 190 mennesker som har fått et arbeid å gå til – hver dag i tre år. Gjennom kvalitetskommuneprogrammet er det lagt et solid grunnlag for et trepartssamarbeid om bedre kommunale tjenester og arbeidsplasser. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Det er ett år igjen til valget. Vi skal bruke dette til å sørge for at kommunene blir enda bedre i stand til å tilby kvalitetstjenester tilpasset innbyggernes behov. Statsbudsjettet vil bety mye for om det er mulig å nå målet; kommuner som skinner. Fagbladet 7/2008 > 7 fbaargang2008 fbseksjonSAM