DEBATT velgere og medansvarlige for framtidas samfunn er alternativene klare. Enten må vi betale mer for private løsninger gjennom forsikringer eller egenkapital, eller vi må være villige til å betale skatt etter inntekt. Så enkelt kan det sies. En annen spennende øvelse det neste året blir å omsette de nasjonalpolitiske verbale tåkebanker til den lokale hverdagen. Gjør en liten privat undersøkelse og vurdering når du hører de pompøse utsagn eller angrep. Samsvarer nasjonalpolitiske syn og meninger med det du opplever fra dine lokale politikere i samme parti? Noen ganger virker veien fra Løvebakken til rådhusene uendelig lang. Godt og velfundert valgår alle sammen. Merete Dahl, fylkesleder, Fagforbundet Vestfold > SYKEHUSREFORMEN Exit – regionale helseforetak? Da staten overtok ansvaret for sykehusene, mente mange at norsk helsevesen befant seg i en bakevje av uløste problemer. Helsereformen skulle være veien ut av uføret, en innholdsreform med faglighet og kvalitet som ledetråd. Ansvar og myndighet ble samlet på statens hånd for å kunne gjennomføre nødvendig omstilling. En del av helsereformen var opprettelsen av de regionale helseforetakene hvor HelseNorge ble delt inn i fem geografisk sett omtrent jevnstore helseregioner. Mange talte varmt om «regionfølelsen» i helseregionene. Men drømmen om et bedre regionalt samarbeid ble fort til en helt annen virkelighet. Helse Midt-Norges første direktør var Paul Hellandsvik, helsereformens far. Han planla en liten og slagkraftig administrasjon med noen få håndplukkede toppledere. Men byråkratiet i Stjørdal fikk leve sitt eget liv og vokse seg stor. I dag er det langt fra golvet på det enkelte sykehus til toppene i Stjørdal. Byråkratiet er ikke billig. Har sykehusene i Møre og Romsdal og Trøndelag fått økonomisk uttelling for opprettelsen av et regionalt forvaltningsnivå? For ikke å snakke om at vi foreløpig har til gode å se faglige reformer. Helse Midt-Norge er en foretaksfamilie, men føler vi at vi er i samme båt? Hvordan omgås vi hverandre? Har vi gode beslutningsprosesser internt i Helse Midt-Norge, eller strides vi til liten nytte for pasientene? Mye taler for at helsereformen er moden for reform og at opprettelsen av de regionale helseforetakene var et feilgrep. Men hvorfor gikk det galt? Vår første forklaring er at de regionale beslutningsprosessene ikke er godt nok lokalt forankret. Ønsker egentlig administrasjonen i Stjørdal høringer og innspill før vedtak fattes? Eller er det god forvaltningsskikk at store budsjettsaker først blir kjent noen få dager før styrebehandling? Hva med oppfølgingen av vedtak? Den andre forklaringen er at både private aktører og ledelsen i helseforetakene må skyte på bevegelige mål. Vi spiller helsemonopol med spilleregler som tilpasses til stadighet. Så langt har ikke regelendringene vært i våre pasienters favør. Den tredje forklaringen er at lederne i Stjørdal ikke lytter. De lyttet ikke til klare løfter fra forhenværende helseminister Sylvia Brustad i intervju med Romsdals Budstikke. De lyttet heller ikke da fem tusen mennesker gikk i tog i forbindelse med fakkeljazz 19. novem- ber i fjor. Fakkeljazzen var ikke en demonstrasjon mot forandring, men et folkekrav om helserettferdighet og kvalitativt høyverdige spesialisthelsetjenester. Til sist må nevnes mangel på åpenhet. Hvor mange ambulansesaker blir det til slutt? Vi tillitsvalgte skal ikke gi svarene, men vi må stille spørsmålene. Det er politikernes lodd å måtte svare, i god tid før valget. Spørsmålet er: Kan feilene som er gjort rettes opp? Har de regionale helseforetakene en framtid? Eller er det enklest å nå målet om helserettferdighet i hele landet ved å erstatte dagens fire meget ulike regionale helseforetak med ett sykehusdirektorat? Bernd Müller, HTV i legeforeningen, Oddbjørn Tomren, HTV i Norsk Sykepleierforbund og Knut Ivar Egset, HTV i Fagforbundet – alle i Helse Nordmøre og Romsdal HF > FORSIKRING Hvem har best reiseforsikring? Det sies at Europeiske reiseforsikring er den beste her i Norge. Men stemmer dette? Jeg kan fortelle hva som hente med og min reisepartner i sommer. Jeg er forsikret i Sparebank1, min partner i Europeiske. Tre dager før avreise ble min partner akutt syk og fikk legeattest for at hun ikke kunne reise på den angjeldende dag. Vi underrettet vårt reiseselskap, og jeg tok kontakt med Sparebank1. Det var ingenting i veien med meg, men siden vi var to som skulle reise sammen, var det fra første stund ingen problemer med at jeg også skulle få erstatning for utlegg vi hadde hatt. Jeg ble per telefon bedt om å oppgi beløpet jeg hadde betalt og hvilken bankkonto pengene skulle settes inn på. Allerede den dagen vi skulle ha reist var pengene kommet inn på min konto. Min reisepartner, som jo var den syke og som hadde reiseforsikring i Europeiske, måtte fylle ut et langt skjema som det tok dager før kom i posten til henne. Det ble fylt ut og returnert umiddelbart til Europeiske. Dagene og ukene gikk og gikk, men ingen penger kom. Så, etter at sommeren nesten var over – i midten av august – kom pengene. Da kunne hun selvsagt ikke reise og sommerferien var ødelagt for oss begge to. Der har vi Europeiske – et rent klasse C-selskap og Sparebank1 på topp. Alle som tilhører Fagforbundet bør tegne reiseforsikring i Sparebank1. Kjell Bugge > PENSJON Forsikringsselskapet tar pensjonsøkningen Jeg hadde nylig besøk av vårt medlem Gerd Hansen. Ei svært hyggelig, men noe undrende, kvinne i sitt 70. år. Etter lang tjeneste som renholder i Tromsø kommune har hun nå alderspensjon fra Nav, samt en tjenes- 50 > Fagbladet 7/2008 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2008 fbseksjonSAM