Prosjekt Gutter i Finnmark I 2001 tok Statens utdanningskontor i Finnmark initiativ til kjønnsforskning knyttet til spesialundervisning. Finnmark er det fylket i hele landet der flest gutter dropper ut av den videregående skolen. Målet var å se på hvorfor gutter som blir tildelt mest ressurser i skolen, samtidig kommer ut med dårligere karakterer i grunnskolen og hvorfor langt flere gutter enn jenter får spesialundervisning. En oversikt fra 2001/02 viser at av 260 elever som får spesialundervisning, er det 190 gutter. Oversikten i fylket viser også at Finnmark har større prosentandel elever som mottar spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. I noen av kommunene, og spesielt kystkommunene og de største samiske kommunene, får mellom 10 og 18 prosent av elevmassen spesialundervisning. Utdanningsstatistikk fra høsten 2005 viser at bare 30 prosent av guttene i Finnmark fullfører videregående opplæring på normert tid. Til sammenlikning ligger landsgjennomsnittet for guttene på 53 prosent. Prosjektet har som mål å bidra til å heve skolemotivasjon og resultater for gutter i finnmarksskolen. Systemrettet arbeid i skolen der kvaliteten på opplæringa blir lik for gutter og jenter. Prosjektet Gutter i Finnmark blir gjennomført over en treårsperiode, med oppstart høsten 2006. Fylkesmannen i Finnmark har det overordnede ansvaret for prosjektet. KILDE: www.fylkesmannen.no/finnmark barn som liker å styre selv og har klar vilje, egentlig en villstyring med en ikkediagnostisert ADHD? – Skjema er bra, men vi bruker språket på forskjellig måte, er deres konklusjon. Den røde tråden Bærum kommune har på sin side løst litt av språkproblematikken med fellesmøter på tvers av skole og barnehage. De inviterte blant annet skolebarn fra ulike minoriteter til å komme og lese for dem med samme morsmål i barnehagen. I tillegg har de en idébank med ulike matematiske aktiviteter. Deres erfaring er at rutiner ikke bør bli personavhengig. Derfor jobbet de med felles begrep. Utfordringen er at Bærum er en stor kommune med mange innbyggere, barnehager og skoler. Derfor er en politisk forankring kjempeviktig for å få til prosjektet Helhetlig opplæringsløp. De har utformet et minimum av felles forpliktende rutiner for overganger mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. I tillegg har de utarbeidet tiltak som kan bidra til helhetlig pedagogisk tenkning på alle nivåer. Suksessfaktorer for å lykkes Halhjem Barnetun i Os kommune i Hordaland er et sambruk for barnehage, 1.–4. klasse og SFO. Dette har vært et samarbeid siden 1998. Barnehage, skole og SFO har et helhetlig opplæringstilbud for barna, i samsvar med gjeldende lære- og rammeplan. Barna har medansvar for læring og sosialt miljø. I Os kommune har det vært et kommunalt krav om at samarbeid mellom barnehager og skoler skal gjennomføres. Opplegget er toppforankret. De har hatt gjensidig hospitering, og de har prioritert refleksjon over forholdet til samarbeid. Barna har vært begeistret i møtene med de andre voksne, noe som har vært veldig overraskende. Vennskapsgrupper På Kvaløysletta i Troms organiserte tre skoler og fire barnehager ulike vennskapsgrupper. Skolen mener dette samarbeidet har vært veldig viktig siden barna nå er yngre når de begynner på skolen. De som skal gå i samme klasse fra høsten av, treffes mellom åtte og ti ganger fra januar til våren. Dette er også et tilbud for dem som ikke bor på Kvaløysletta. – Poenget er å komme sammen og treffe hverandre. Ha en venn og vite hvor skolen er. Dessuten blir de kjent med fadderklassen som er 5. klasse, forteller Trine Kielland og Heidi Buvang fra Tromsø kommune. Vennskapsgruppen er alltid ute på tur og bruker skolens fasiliteter. De lærer å lage bål og spikke. KONSENTRERTE: Ida Kristin Nergaard og Brandur Niklasen trenger bare litt hjelp av Else Kvivesen før de er klare til å bruke spåkoppene sine. Fagbladet 1/2009 > 33 fbaargang2009 fbseksjonKIR