– Jeg leser aviser, og legger ut nytt stoff på bloggen min, forteller hviterusseren som har vært i Norge i seks år. Han er norsk statsborger, men lever fortsatt i vakuum med hensyn til jobb og utdanning. Det kan fort bli mange timer på biblioteket. – Tilgangen på pc og nett er selvsagt viktig. Men jeg får også tilgang på bøker, musikk og filmer på russisk. Jeg må jo holde meg oppdatert på det som rører seg hjemme, fastslår Adamovich. Føler seg hjemme Hviterusseren har hatt sporadiske jobber, men i arbeidsledige perioder kommer han stadig tilbake til biblioteket – og kan bruke hele dagen mellom bokreolene. RESSURSRIK: Biblioteksjef ved Bodø bibliotek, Sonja Osnes, har flere ansatte som til sammen behersker mange språk. – Biblioteket som funksjon her og i Hviterussland er jo likt. At det er gratis er selvsagt avgjørende. Med tilgang på nettet, bruker han biblioteket aktivt til å søke jobber. I påvente av at livet skal «løsne» er han svært fornøyd med bibliotekets tilbud. Her finner han ro og føler seg vel. – Personalet hjelper meg på alle måter. Jeg er utdannet filolog, og har jobbet som journalist i mange år. Jeg er vant til å søke kontakt med folk. Men jeg må innrømme at det føles vanskelig å få de andre som bruker biblioteket i tale. Det er lettere å kommunisere med den nordnorske naturen enn med folk, avslutter Adamovich, og trekker på smilebåndet. 38 > Fagbladet 1/2009 På rett sted Place har som mål å se på hvilken rolle biblioteket kan ha. Er det i så fall forskjeller på Sør- og Nord-Norge? Unge rockere, pensjonister, innvandrere. Disse gruppene har ikke så mange fellesarenaer. Folkebibliotekene er et unntak. – Vi ønsker å utvikle denne arenaen slik at den kan skape kommunikasjon på tvers – og bygge tillit. Da trenger vi et minimum av fellesskap. Samfunnet trenger det. Folkebiblioteket er et slikt sted, fastslår prosjektleder Ragnar Audunson. Ulik erindring Det norske forskningsprosjektet Place – Public Libraries Arenaes for Citizenship – er et forskningsprosjekt ved folkebibliote- kene i tre bydeler i Oslo; Holmlia, Sagene og Røa, samt i Tromsø. Bibliotekene er valgt ut fra forskjellige demografiske kjennetegn, og er først og fremst forskjellige i hvor mye de er preget av innvandring og framveksten av det flerkulturelle samfunnet. – Vi har gjennomført en større surveyundersøkelse, gjør observasjoner, og skal etter hvert i gang med mer kvalitative undersøkelser. Forskningen er også aksjonsrettet, og knyttet til igangsetting av tiltak, fastslår Audunson. Ved Sagene bibliotek er en «erindringsgruppe» allerede i gang. Folk med fbaargang2009 fbseksjonKIR