forskjellig bakgrunn møtes og forteller sine historier. – Vi ønsker å finne ut om en slik gruppe på sikt skaper kommunikasjon på tvers av aldersgrupper og bakgrunn. Til torgs Prosjekt Place vil løpe fram til 2011. Likevel har Audunson allerede gjort seg noen tanker ut fra hva de har funnet så langt. – Biblioteket framstår som en veldig kompleks møteplass, der en rekke ulike møter finner sted. Det framstår som en type torg, der folk kan sitte og observere lokalmiljøet i all sin kompleksitet. 14 prosent av spurte brukere sier at de har vært på møter i biblioteket – som et offentlig debattsted, med politikere eller kunstnere. – Mange sier de har kommet i kontakt med fremmede – at biblioteket altså er en offentlig møteplass, sier Audunson. Forskjellige hatter Mer enn femti prosent sier de har observert og lært noe om andre kulturer gjennom møter i biblioteket. Tradisjonelt innehar skolene, idrettsanlegget og det lokale torget funksjoner som viktige møteplasser. – Men biblioteket tar i bruk alle disse funksjonene. Her kan du altså vandre mellom det å være utdanningssøkende, bruke biblioteket som arbeidsplass eller som arena for læring. Du møter kanskje naboen, eller du kan sjekke offentlig informasjon, utdyper Audunson. Som bruker av biblioteket har du altså flere roller, som pårørende, nabo, forelder, student. Man veksler mellom flere roller. – Biblioteket innehar en rolle der du kan være et helt menneske. Sosial kapital Audunson ser ikke så store forskjeller mellom bydelene i Oslo, men heller noen forskjeller mellom sør og nord. – Mellom bydelene i Oslo finner vi at det kanskje er større forskjeller i karakteristika mellom typer mennesker, om man ser på hvordan de bruker biblioteket. FØLGER MED: Biblioteket har alltid vært en flerkulturell møteplass. Med tilgang på pc og nett, er det mulig å lese nyheter på sitt språk, og å kommunisere hjem. Eksempelvis bruker innvandrere og ungdommer bibliotekene enda mer aktivt som møteplass – og det er på tvers av hvor du kommer fra. I motsetning til i Oslo, der undersøkelsene er gjort gjennom filialer, er det hovedbiblioteket i Tromsø som er med i prosjektet. – Her ser vi en forskjell – ikke så mye når det gjelder bibliotekets bruk. Men når vi ser på biblioteket som møteplass i forhold til sosial kapital, ser vi at tromsøværingene har større deltakelse i frivillige lag og organisasjoner. Det være seg idrett, bridge, sangkor – alle mulige lokale aktiviteter. Ubetydelig inntekt Audunson ser altså en klar sammenheng, der de som deltar mye i lokale aktiviteter –desomeraktiveiåprøveåpåvirkeogå forbedre ting i samfunnet – de bruker biblioteket mer som møteplass enn andre. – Og det ser ut til å slå ut på alle mulige former for bruk av biblioteket. Audunson ville antatt at elementer som gjerne slår ut i andre studier; kjønn, inntekt og utdanning, skulle spille en rolle for bruk av biblioteket. – I stedet ser det ut til at kulturbakgrunn, alder, og hvor aktiv man er i sitt lokalmiljø er de sterkeste faktorene, avslutter Audunson. > PLACE • Place – Public Libraries Arenaes for Citizenship – er et norsk forskningsprogram som skal undersøke folkebibliotekets funksjon som møteplass og sosial brobygger. • Programmet ledes av professor Ragnar Audunson. • Prosjektperioden er fra 2007 til 2011. Fagbladet 1/2009 > 39 fbaargang2009 fbseksjonKIR