KRONIKK mange private jetfly i forhold til innbyggertallet som Island. Nå er luksusen til salgs til utenlandske kjøpere. Det rapporteres også om en stigende tendens til at dyre firehjulstrekkere settes i brann, trolig for at eierne skal få ut forsikringspengene. JEG SNAKKER med ulike folk. De er innen fagbevegelse, politikk, varehandel, restaurantvirksomhet, kunst, transportsektor og akademia. De har mye på hjertet. Folk virker å være i en slags sjokktilstand; ordene renner ut. Mange er sinte og fortvilte. Andre føler skam og har behov for å fortelle at de ikke har vært del av den jappetiden som har ridd landet, at de ikke identifiserer seg med spekulantene. Andre igjen mener at islendingene lot seg beruse av jappetiden, at de ikke har vært våkne. Her peker flere på mangel på kritisk debatt og fravær av en oppegående venstreside i årene forut for krisen. Flere framhever også at media har vært og fortsatt er styrt av «berlusconiske» tilstander der det er finansakrobatene som eier og kontrollerer landets presse. Island er en ung stat. Ideen om et selvstendig Island og et selvstedig folk er framtredende. Nesten alle jeg snakker med, uttrykker bekymring for at krisa kan svekke landets selvstendighet. DE UKENTLIGE demonstrasjonene i Reykjavik oppstod i okto- Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby ber og tiltok kraftig utover høsten. Da jeg var på Island, talte demonstrantene ca. 2000, lørdagen etter var de 4000, og neste lørdag deltok 6000. Demonstrasjonene pågår ennå. Hver gang kreves det nyvalg. I Norge ville tilsvarende arrangementer vært ført an av venstresidens organisasjoner og deres ledere, både fra fagbevegelse, politiske partier og andre organisasjoner på venstresiden. Demonstrasjonene i Reykjavik er grasrotinitiert. Ingen opposisjonspartier er synlige, ingen fagforeningsledere og ingen av fagbevegelsens faner. Bare hjemmesnekerede papp-plakater. Og stadig flere EU-flagg. Jeg spør folk: Hvorfor er fagbevegelsen og opposisjonspartiene så fraværende? Svarene er delt: Noen mener tilliten til hele det politiske systemet er så lav at politiske partitopper eller fagforeningsledere ikke er velkomne. Andre mener venstresiden er så kuet og fraværende at den mangler både erfaring og kultur for å demonstrere og å ta i bruk venstresidens visuelle uttrykk. Andre igjen mener fravær av «establishment» er positivt; at demonstrasjonene er en helt ny bevegelse som er uttrykk for «det nye Island». KANSKJE DET. Men demonstrantenes sterke kritikk av markedsliberalismen og redselen for at krisa skal svekke landets selvstendighet, rimer dårlig med det overveldende kravet om å sende en EUsøknad. Det gjenstår å se hva følgene av den islandske krisa blir, både materielt og politisk. Uansett vil det ha store følger for Norge. Det er gode grunner for at norsk venstreside styrker forbindelsene til sine venner på Island. Fagbladet 1/2009 > 55 fbaargang2009 fbseksjonKON