FOKUS Bergen Hjemmetjenester har et sykefravær på sytten prosent. Årsaken kan finnes i omorganiseringen av tjenestene. Hjemmehjelperne kan ikke lenger yte omsorg, de er blitt renholdere med minimal innflytelse over egen arbeidsdag, går det fram av en ny masteroppgave. > MONA ANDERSEN master, sosiologisk institutt, UiB > KAREN CHRISTENSEN førsteamanuensis, sosiologisk institutt, UiB Mona Andersen har nylig skrevet masteroppgaven «Fra hjemmehjelp til vaskehjelp. Om taylorisering av hjemmehjelpsarbeid». (Frederick W. Taylor, også kalt stoppeklokkens far, er kjent for sitt arbeid for effektivisering i arbeidslivet.) Oppgaven handler om den endrete arbeidssituasjonen til hjemmehjelperne i Bergen Hjemmetjenester Kommunalt Foretak. Foretaket bygger på ideer fra New Public Management-tenkningen, hvor konkurranse, effektivisering og privatisering står sentralt. Uten tid til kontakt og omsorg «HØYT SYKEFRAVÆR og røde tall» skriver Bergens Tidende (BT) 18. desember. Bergen Hjemmetjenester sliter nå med millionunderskudd og høyt sykefravær på tross av at det fra mai 2007 er innført seks timers arbeidsdag for de ansatte. I dette oppslaget og i BTs oppfølging av saken 19.12., er meget viktige sider ved arbeidet under Bergen Hjemmetjenester helt utelatt. Disse nye sider ved arbeidet er nylig avdekket i en masteroppgave ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. EN REKKE NYANSATTE og tidligere hjemmehjelpere er intervjuet i masteroppgaven. Oppgaven konkluderer med at hjemmehjelpsarbeidet er blitt umuliggjort, og at hjemmehjelperne må bryte arbeidsanvisninger og regler om de fortsatt vil utføre et for dem meningsfullt arbeid. Det kreves ikke lenger noen form for fagkunnskap av hjemmehjelperne, fordi den delen av arbeidet som tidligere krevde en slik kunnskap, nå inngår i hjemmesykepleien. Dessuten får hjemmehjelperne ingen informasjon om brukerne de går til. De vet med andre ord ingenting om hva som venter dem i hjemmet, med mindre de har vært der før. DET LEGGES OPP til at det kun er selve rengjøringen hjemmehjelperne skal konsentrere seg om inne hos brukerne. Rengjøringen følger standardiserte tidsskjema med et presisjonsnivå ned til minutter. Å re opp en seng må for eksempel ikke ta mer enn fem minutter. Hjemmehjelperne er omgjort til går til – er gjort uvesentlig og ikke-eksisterende gjennom den nye organiseringen av arbeidet. DEN KORTE TIDEN som er avsatt til besøk hos brukeren, begrenser selvsagt også muligheten til å utvikle et personlig forhold til brukeren. Detaljstyring av arbeidet gir heller ikke rom for at hjemmehjelperne kan ta noen selvstendige avgjørelser. Årtiers omsorgstjenesteforskning i de nordiske landene har vist at et omsorgsarbeid må baseres på individuelle hensyn, skjønn og fleksibilitet, og at det «Å re opp en seng må for eksempel ikke ta mer enn fem minutter.» vaskehjelpere, og representerer slik sett et nytt ufaglært lag i bunnen av de kommunale omsorgstjenestene, som for øvrig må konkurrere med private foretak. Relasjonen mellom hjemmehjelper og bruker – som er uunngåelig så lenge det ikke er tomme hus hjemmehjelperne nettopp er disse sider ved arbeidet som gjør dette meningsfullt for hjemmehjelperne. Når disse sider fjernes og arbeidet samtidig blir fysisk hardere, kan det ikke ventes annet enn et stigende sykefravær. Sekstimersdagen kan selvfølgelig ikke rette opp alt dette. Resultatet er et økende dilemma 44 > Fagbladet 2/2009 fbaargang2009 fbseksjonHEL