miljøbuss – Bussnæringen egner seg godt for biometangassprosjekter siden bussene er stasjonert på få steder og kjører mange lokale ruter. Dette gjør det enkelt og rimelig å transportere ut beholdere med drivstoff, uten å måtte etablere et helt nettverk av tankesteder, fortsetter Guldbrandsen. Trenger handling – Fagforbundets arbeidsgruppe for kollektivtrafikk besøkte i fjor sommer anlegget til Fredrikstad vann, avløp og renovasjon (Frevar) som forsyner Borgbussene med biometangass, og vi kunne selv se at bussene og syste- mene fungerer godt. Sjåførene var også fornøyd. Siden har vi vært overalt, i departementer og på statsministerens kontor, og argumentert for at dette er en løsning å satse på. Vi er blitt møtt med velvilje og smil, men ut over dette skjer det lite. – Nå begynner vi å bli utålmodige. Det er frustrerende å oppleve at en regjeringen med høye og ambisiøse klimamål ikke handler og følger opp en så god miljøsak som dette. – Derfor handler vi selv for å få oppmerksomhet rundt biometangass i valgkampen, sier Stein Guldbrandsen. Han mener myndighetene må satse på biometangass som et framtidsrettet drivstoff og sørge for finansiering slik at renseanlegg blir bygget om. Videre mener han at myndighetene må få på plass en finansieringsordning som dekker busselskapenes merkostnader ved å kjøpe biometanbusser i stedet for ordinære dieselbusser. Til slutt mener han at det bør arbeides for et forbud mot dieselbusser innen 2015. Metangass – nyttig versting Ved avløpsanlegget til Frevar utenfor Fredrikstad har det vært produsert biogass siden 1989. Gassen er et biprodukt fra renseanleggets slambehandling. Frevar leverer i dag drivstoff til seks busser fra Borgbuss, en renovasjonsbil, fire kommunale tjenestebiler og seks av Frevars egne tjenestebiler. Anlegget har kapasitet til å levere mer. Avløpsslam, sammen med organisk avfall, er «råvarene». Slam og avfall går inn i to råtnetanker, og prosessen i tankene er ikke ulik det som skjer ved varmkompostering. Dette fører til at det blir dannet metangass som blir liggende øverst i tankene. Metangass er en miljøversting, og har 20 ganger større miljøskadelig effekt enn f. eks. CO2. Foto: Scanpix I stedet for å gå ut av anlegget som miljøskadelig utslipp, pumpes gassen til et oppgraderingsanlegg der den blir tilført mer metan for å kunne fungere i en bilmotor. I Fredrikstad går den til en gasspumpe, og til store beholdere som enkelt kan kjøres ut til tankestasjoner utenfor anlegget. Fagbladet 2/2009 > 37 fbaargang2009 fbseksjonSAM