ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo    E-POST: barespor@fagforbundet.no Hva er vitsen? SPØRSMÅL: Vi er tre renholdere med en fartstid på 27 år, ansatt på en ungdomsskole i en kommune på Østlandet. Til sammen er vi mellom 60 og 70 ansatte renholdere i kommunen. Vi har de siste fire årene søkt om lønnstillegg i de lokale forhandlingene, uten å få noe. Begrunnelsen fra fagforeninga er at vi er for mange i renholdsgruppa – vi ville lagt beslag på hele den lokale potten. Vi har derfor funnet ut at vi nå slutter å søke på lokale forhandlinger for vi kommer aldri til å få noe med en slik innstilling fra fagforeninga. Så hva er da hensikten med å betale kontingent og være medlem av fagforeninga hvis man ikke får noe igjen for lang arbeidsinnsats. Skal vi bare godta en slik innstilling fra fagforeninga? Tre erfarne renholdere SVAR: Dere er frustrert over de lokale forhandlingene og over ikke å bli prioritert av deres egen fagforening. Dette er det mulig å forstå. De lokale forhandlingene som føres etter hovedoppgjøret skal foregå innenfor en pott avtalt av de sentrale parter, og erfaringsvis er denne sjelden stor nok til å dekke de kravene fagforeningene fremmer. Når det er sagt, ønsker Fagforbundet at denne skal være så liten som mulig, eller ikke avsatt i det hele tatt. Forbundets lønnspolitikk legger opp til at det kun skal føres sentrale forhandlinger, og at hele den økonomiske rammen skal brukes til det. Realiteten er imidlertid at det blir avsatt en pott til forhandlinger lokalt. Da må de tillitsvalgte gjøre en best mulig jobb for å få mest mulig ut av de pengene som er til disposisjon. Det er viktig at det utarbeides en lokal lønnspolitikk i den enkelte kommune. Denne skal avtales mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver og synliggjøre hvilke prioriteringer partene er enige om å legge til grunn ved forhandlinger lokalt. På den måten skal det være mulig å legge en strategi som kan videreføres fra det ene året til det andre. I en situasjon hvor det er så mange som 60–70 ansatte i samme yrkesgruppe, blir det en utfordring å se på mulighetene for å fremme krav for enkeltpersoner uten at det går på bekostning av prinsippene om å fremme krav for hele gruppa. Slike muligheter kan f.eks. være lang ansiennitet, spesiell kompetanse knyttet til arbeidet eller spesielle ansvarsoppgaver i stillingen. Forutsatt at situasjonen og vurderingene fra fagforeningens side er slik dere beskriver, kan resultatet av at en så stor yrkesgruppe konsekvent holdes utenfor bli en forskjellsbehandling av medlemmene. Dette vil igjen kunne føre til at det er de samme medlemmene som får lønnstillegg i de lokale forhandlingene. Når det gjelder medlemskap i Fagforbundet, er det viktig å huske andre viktige grunner til å opprettholde dette. Trygghet for å bli ivaretatt ved behov, både overfor arbeidsgiver og i andre forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår, fellesskapet med andre organiserte og viktigheten av å være medlem i landets største fagforbund med den påvirkningskraften som ligger i det. Hilde Løkholm, forhandlingsenheten i Fagforbundet Sjekk dine rettigheter Nå er det viktigere enn noensinne at medlemmene setter seg inn i rettighetene sine. Om vel et år kommer pensjonsreformen, og mye vil bli nytt. Slik sjekker du din egen pensjon: Logg deg inn på www.klp.no. Se under kategorien Person, velg pensjon og «min side pensjon». Legg inn fødselsnummer og passord. Ved første gangs pålogging vil du motta et personlig passord på din mobiltelefon eller i vanlig post. Medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) velger www.spk.no, går vider til person og så til «mitt medlemskap» i høyremenyen. Også her legger du inne fødselsnummer og passord. Første gang får du et passord i posten, og må vente på det. Her får du nøyaktig oversikt over opptjente rettigheter i folketrygden, KLP og SPK. Opptjening i andre pensjonskasser og forsikringsselskap er ikke med. Sjekk om antall år med opptjening, inntekt og andre opplysninger stemmer med dine egne notater. Er det et avvik, bør du kontakte KLP, SPK eller personalkontoret på jobben for å finne årsaken. Geirmund Jor, informasjonsavdelingen i Fagforbundet Fagbladet 4/2009 > 25 fbaargang2009 fbseksjonKIR