DEBATT > POLITIKK Hvem er historieløs? Randi Thun beklager seg i Fagbladet 2/2009 over den påståtte historieløsheten i kritikken mot de som leder staten Israel. Tradisjonelt har de fleste jøder, muslimer, kristne og hedninger hatt til felles at de ønsker å leve i fred med sine naboer. Og de får det gjerne til om de får være i fred for politiske og religiøse ledere som har vondt av det. I året 1099 inntok korsfarerne Jerusalem og drepte nesten alle muslimene som befant seg der. Korsfarerne fortsatte så med å drepe alle jødene og så alle de innfødte kristne. I århundrene siden har jødene blitt forfulgt i det romersk-katolske Sør-Europa og i det ortodokse Øst-Europa. Ideen om en jødisk stat ble lansert av Herzel på 1890-tallet, mest som en reaksjon mot den økende jødeforfølgelsen i ØstEuropa. Altså ikke spesielt på grunn av forhold i den arabiske verden. De jødiske arbeiderne i Europa hadde så smått begynt å organisere seg allerede på 1870tallet, men Herzels ideer fikk ikke mye støtte der de første årene. Arbeiderbevegelsens mål var jo å få slutt på undertrykking av mennesker generelt, og da ville et særskilt forsvar av jødene være uten interesse. Sionismen (en form for jødisk nasjonalisme, som hevder at det jødiske folk utgjør en etnisk/nasjonal gruppe med rett til hele eller deler av det historiske landskapet Israel med hovedvekt på Jerusalem. Kilde: wikipedia) fikk dog etter hvert mer støtte i den jødiske arbeiderbevegelsen, blant annet fordi noen så etablering i nytt land som en gyllen anledning til å gjennomføre i praksis nye måter å organisere samfunn på. Sionismens store gjennombrudd kom likevel etter at antisemittisme (vanlig betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder) spredte seg over stor stil til Vest-Europa og ble satt i system i det protestantiske Tyskland under Hitler. Noen som ellers ikke hadde vært samfunnsengasjert, bestemte seg da for at «nok er nok». Etter første verdenskrig ble myndighetene i Storbritannia tildelt mandatansvar for Palestina, en oppgave som ble stadig mindre misunnelsesverdig. Det kom en strøm av lovlige og ulovlige jødiske innvandrere fra Europa, mens reaksjonene hos den arabiske befolkningen varierte. Hjemvendte britiske soldater kunne fortelle om rike arabere som misunte mange jøders foretaksomhet, og fryktet det sosiale eksempel som nye samfunnsformer viste. Det ble også fortalt om vanlige arabere som gledet seg over nye impulser og nye arbeidsplasser. Det var terrorister blant både jødene og araberne. Blant jødene gikk gruppene Stern-banden og > POLITIKK Et forbund for alle? Ja, jeg spør meg selv om hvordan i alle dager et forbund med ca. 300.000 medlemmer kan være så ensretta i sin støtte til det folket som kaller seg palestinerne. Det er faktisk ganske mange medlemmer som slett ikke er enig i beskrivelsen om at palestinerne er de lidende og Israel er den store stygge ulven. Fagforbundet bør vel skaffe seg faktakunnskap om hva som virkelig har skjedd og fortsatt skjer i Midtøsten. Palestinerne er langt ifra de uskyldige ofrene som de blir fremstilt som av norsk venstreside. Da jeg leste intervjuet med Petter Eide og den forherligelsen som ble gjort av ham, vil jeg si følgende; Israel foretok aldri en systematisk ødeleggelse av sivile mål. Det var faktisk Hamas selv som sørget for at ødeleggelsene skulle bli så store som mulig. De plasserte nemlig sine våpenlager nettopp i private hus og skoler, og når disse gikk i lufta, kunne de skylde på Israel. De vet jo meget godt at norske journalister og norsk media støtter terroristene. Hamas brukte konsekvent kvinner og barn i forreste rekke. De ble utplassert på hustak og andre steder der de risikerte å bli truffet. Israel ringte og sendte flygeblad til sivilbefolkningen for at de kunne komme seg i sikkerhet. Men Hamas gjorde tvert om. På samme måte har Hamas drevet terror mot Israel og det israelske folk i flere år. Både med selvmordsbombere og raketter har de skutt, uten tanke på om de treffer sivile. Det har jo forresten alltid vært målet for dem. Syns ikke Fagforbundet at jødiske liv har en verdi? Forstår dere ikke at ved å ensidig støtte terroristene, blir jo de oppmuntret til å fortsette å terrorisere Israel. Vi begynner å se fruktene av dagens politikk. Det så vi 8. januar da Oslo ble arena for de samme bøllene som Israel har måttet leve med i årevis. Det var Arafat som startet hele krigen. Eide sier bl.a. at han har tatt stilling. Å styrke palestinernes rettigheter ? Jeg trodde at en hjelpeorganisasjon skulle være upolitisk, men med en generalsekretær fra SV, kan man vel ikke vente annet. Likeledes ble Mads Gilbert skrytt opp i skyene for sine reportasjer. Men det den «gode» Gilbert ikke fortalte, var at i kjelleren på nettopp det sykehuset han arbeidet på, hadde Hamas et hovedkvarter. Så Gilbert var et direkte talerør for nettopp Hamas. Eides sammenlikning med Hamas og norsk hjemmefront er skammelig. Den norske hjemmefronten hadde nok en helt annen moralkodeks enn denne terrororganisasjonen. Argumentet om okkupasjon er jo heller ikke sant. Israel okkuperer aldeles ikke noe palestinsk land. Det har aldri eksistert noen palestinsk stat. Og hvis araberne hadde villet leve i fred med sine naboer, hadde det ikke vært noen krig. Jeg oppfordrer Fagforbundet til å skaffe seg informasjon, historiske kunnskaper fra andre kilder enn Palestina-komiteen, SV, RV og Ap. Hilsen et skuffet medlem 54 > Fagbladet 4/2009 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2009 fbseksjonKIR