DEBATT > ARBEIDSLIV Diskriminering av ansatte med fortrinnsrett Bufetat, region Midt, praktiserer en personalpolitikk som etter vårt skjønn innebærer at ingen ansatte som ikke har en 3-årig barnevernfaglig eller pedagogisk høyskole, får benyttet seg av de bestemmelsene som ligger i §14.3 i arbeidsmiljøloven. Slik vi ser det, utelukkes en hel stillingsgruppe fra de mulighetene §14.3 gir. Vi vil også minne om hva Bufetat    personalreglement    § 3, pkt.3 sier om deltidsansattes rettigheter med hensyn til fortrinnsrett til utvidelse av stilling. Vi etterspør med dette arbeidsgivers hjemmel for å utlukke en hel stillingsgruppe fra rettighetene i arbeidsmiljølovens §14.3. Vi er selvsagt innforstått med kvalitetsforskriftene om minst 50 % andel ansatte på institusjonene med relevant høyskoleutdanning, men i de tilfeller arbeidsgiver tilstreber en høyere andel av høyskoleutdannede, som samtidig innebærer en diskriminering av stillingsgruppen 1486 miljøarbeidere på en og samme institusjon, reagerer vi på dette. Vi tør minne om at mange av våre medlemmer både er dyktige medarbeidere med lang erfaring, og har opparbeidet høy realkompetanse over flere års tjeneste. Etter det vi har fått kjennskap til, har region Midt en policy om at 100 % stillinger i turnus på institusjonene skal være forbeholdt de høyskoleutdannede. I så tilfelle etterspør vi arbeidsgivers hjemmel for denne policyen. Hvis dette medfører riktighet, vil vi bringe saken videre til partene på virksomhetsnivå for videre avklaringer. Til orientering kan det opplyses at kun én av fire av våre medlemmer med stillingskode 1486 har 100 % stilling, og slik rekrutteringspolitikken praktiseres i Bufetat region Midt, har de små muligheter til å få utvidet sine stillingsprosenter. Børre Svendsen, regiontillitsvalgt Fagforbundet Bufetat, reg.midt. > YRKESLIV Mann i omsorgsyrke Hvordan er det å være mann i et omsorgsyrke, og hvorfor velger man et slikt yrke når en har vært i et mannsdominert yrke tidligere? Det kan være flere grunner til det. Nedskjæring på tidligere arbeidsplass, lyst på noe nytt, idealisme, eller rett og slett at man finner ut at mennesker er interessant å jobbe med. Som mann på et sykehjem er det alltid positivt med blandet kjønn, og spesielt ved tunge løft er det enklere å rope på en mann enn å rigge til en heis. Jeg syntes det var svært interessant å jobbe med eldre mennesker, og tålmodigheten til denne gruppen mennesker er svært stor, og en smule idealisme var også positiv til denne eldre pasientgruppen. Jeg syntes ikke det var feminint å jobbe på sykehjem, selv om jeg kom til kort når det gjaldt hår og krølltenger. Men vi hadde mye annet en mann kunne brukes til; sårskift, opptrening, tur i svømmebasseng, følging til arbeidsstue. Må jo ta med at 44 pasienter også skulle ha det daglige stell og etiske rammer rundt måltidene, som er viktig på et sykehjem. Som mann på et sykehjem, var det et godt sted å være. Det var artig å gå på jobb når det var så mange takknemlige beboere. Jeg hadde stort sett bare positive erfaringer mens jeg jobbet på sykehjem. Men omsorgsyrket er så mangt, og hvordan er det å være mann i rusomsorgen? Tålmodigheten, toleransen og ydmykheten settes på en alvorlig prøve. Tidligere jobbet jeg i kommunale sykehjem, og nå har jeg prøvd å jobbe i to store kristne organisasjoner som har spesialisert seg på rusomsorg. Her råder hierarkiet i aller høyeste grad, og det kan i perioder være vanskelig å utføre et faglig godt arbeid. Det er vanskelig å bli hørt. Lurer på hvorfor man ikke går i dybden på hvorfor Ola Nordmann ruser seg. Ofte har det vært en del traumatiske opplevelser i barndommen, og andre psykiske årsaker som ligger bak. Hvordan er da rollen som mann i et slikt miljø? Jeg har en fordel med en allsidighet som gjør at jeg kan kommunisere med de fleste brukere, og det er jo positivt i hvert fall i forhold til menn. Når vi ser hvordan rusomsorgen fungerer, må det da gå an å tenke i nye baner og ikke bruke masse ord, møter og penger på noe som ikke fungerer, men tenke nye, radikale tanker. Det primære for et menneske er at det er til nytte i en eller annen form, og da må aktivitet være et stikkord som går igjen, og da mener jeg alle former for både fysisk og psykisk aktivitet. La de få idealistene vi har igjen få slippe til med sine ideer, og ikke la byråkratene fullstendig overta behandlingen av disse menneskene. For tillit og trygghet får de først etter at du har jobbet med brukerne over noe tid, og først da kan vi komme inn med nye positive impulser som kan føre til noe bedre livskvalitet, og kanskje noen kan bli rusfrie på sikt. Når jeg ser tilbake på de    > GJØR DET RETTE VALGET Følg den spennende valgkampen i Dagsavisen «Den beste dekningen av årets valgkamp får du i Dagsavisen!» Arne Strand, politisk redaktør VALGKAMPTILBUD 3 mnd 599,- 25% rabatt Send SMS «Avis» til 2030 crm@dagsavisen.no 815 34 000 Fagbladet 5/2009 > 57 fbaargang2009 fbseksjonKIR