AKTUELT Vil redusere nødsentraler Ei arbeidsgruppe med representanter fra flere departementer foreslår å erstatte dagens 110-sentraler og AMK-sentraler med sju eller åtte nye 112-sentraler. For dagens ansatte betyr det en reduksjon på ca. 190 årsverk. I dag fins det 23 110-sentraler og 19 AMK-sentraler i Norge. Arbeidsgruppa mener disse kan legges ned og erstattes at nye 112-sentraler. Gruppa foreslår i en fersk rapport av de geografiske ansvarsområdene for de nye sentralene bør ta utgangspunkt i helseregionene. Brann og helse Arbeidsgruppa, som ble ledet av Finn Mørch Andersen i Justis- og politidepartementet, mener at politiets 27 operasjonssentraler er i en særstilling, og kan holdes utenfor den nye nødnummer-reformen. Grunnen er at dette vil kreve store organisatoriske endringer som kan forsinke hele reformen. Etter arbeidsgruppas mening er det viktigst å integrere fullt ut brannvesenets og helsevesenets virksomhet når det gjelder nødmeldingstjenesten. Ifølge rapporten er det disse etatene som oftest får nødmeldinger, og det er også henvendelsene til disse etatene som er mest kritiske når det gjelder responstid for å redde liv og helse. REDUSERE: Ei arbeidsgruppe foreslår å redusere antall nødmeldingssentraler. Ny lov Når det gjelder virksomheten i de nye 112-sentralene, anbefaler arbeidsgruppa at den reguleres i en ny lov, og at det opprettes et nytt statlig forvaltningsorgan med nasjonalt ansvar for den samlede nødmeldingstjenesten. Det nye organet skal være underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og Politi- og justisdepartementet. Flere steder i landet er det interesse for å dra i gang et pilotprosjekt. Arbeidsgruppa mener det er viktig å komme raskt i gang, og anbefaler at det arbeides videre med et pilotprosjekt i Buskerud. Tekst: PER FLAKSTAD Teknisk kutt i Fredrikstad Teknisk drift i Fredrikstad kommune må spare mellom 10 og 13 millioner kroner. Det betyr blant annet at alt vedlikehold umiddelbart stanses. – Jeg har aldri vært borti så store tall så tidlig på året, sier sjef for teknisk drift, Roy Jacobsen, til Fredrikstad Blad. Ifølge Jacobsen kommer ingen til å miste jobben som følge av innsparingene. – Det har vi politisk vedtak på, og vi praktiserer heller ikke et permisjonsregime. Men innsparingene kommer selvsagt til å gå ut over aktiviteten, sier han.    PF 100-årsjubilant med egen bok Bergen Sporveisfunksjonærers forening fyller 100 år i år, og det var en fin anledning til å dokumentere foreningens historie i en egen bok. Jubileumsboka er skrevet av lokalhistoriker Jo Gjerstad og førsteamanuensis i historie ved Universitet i Bergen, Egil Ertresvaag. De tar oss med helt tilbake til 1850-årene og viser byutviklingen og grunnlaget for å etablere kollektive trafikkløsninger, og har i tillegg et eget kapittel om arbeiderbevegelsen i Bergen før 1909. Den utløsende årsaken til at foreningen ble dannet, var lønnskravene i 1909. Kravet om en lønnsøkning på 100 kroner ble godtatt av direksjonen i Tyskland, men på en slik måte at det samtidig ga nyansatte og de yngste en tilsvarende lønnsreduksjon. Dette splittet imidlertid ikke de ansatte, som i stedet gikk sammen i en forening. Ilddåpen kom i 1911 da foreningen vant sin første store seier og fikk kjempet seg til en tariffavtale. I tillegg til å arbeide for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, dokumen- terer boka også hvordan foreningen har drevet solidaritetsarbeid både lokalt og internasjonalt. «Foreningen runder 100 år i en turbulent tid. To store fusjoner har i løpet av de siste ti årene redusert sporveien til en del av et større trafikkkonsern, Tide. Gjennom denne prosessen har imidlertid foreningen maktet å holde fast ved selve foreningstanken, fellesskapet innad og solidariteten utad,» skriver dagens leder, Bjørn Furnes, i forordet til jubileumsboka. Tekst: PER FLAKSTAD > fagbladet.no Fagbladet 6/2009 > 29 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2009 fbseksjonSAM