SNART UTLÆRT: Ti studiepoeng venter når Kari Krogstad og hunden Aipo har bestått eksamen i dyreassistert terapi. Da er de begge klar for nye arbeidsoppgaver på dagsenteret hjemme i Selbu. på en mer vitenskapelig og systematisk måte. – Se hva jeg har i hånden. Har du lyst på noe godt? Kursdeltaker Stine Blegeberg holder en godbit foran munnen til hunden sin Neo. Den to år gamle tolleren (Nova Scotia duck tolling retriever) skal lære seg beherskelse. Han er flink. Han sitter helt stille, selv om han har aldri så lyst på en godbit. Han får ikke ta den før eieren sier det er greit. Hundene som er med på kurset, skal opp til en eksamen. På denne måten sørger Antrozoologisenteret for en slags kvalitetssikring av hundene som brukes i denne type arbeid. For skal Neo og Aipo bli ordentlig gode terapihunder, må de kunne beherske seg. I tillegg må en terapihund være rolig, sosial og glad i mennesker. Den må kunne adlyde på den minste kommando, også fra andre enn eieren selv. Bedre selvfølelse – Å klare å håndtere en hund og få den til å gjøre som man sier, kan bidra til bedre selvfølelse for barn med blant annet angst eller depresjon. Hvis barnet prøver å gi ordrer til en hund som ikke adlyder, vil det ha helt motsatt effekt, forteller undervisningsansvarlig Line Sandstedt ved Antrozoologisenteret. Det er flere av deltakerne som allerede bruker hund i jobben sin. Stine Blegeberg fra Sør-Troms er barnevernspedag og og jobber som miljøterapeut på en barnevernsinstitusjon for ungdom. I begynnelsen hadde hun bare med hunden sin på jobb fordi han trengte selskap på dagtid. Etter hvert så hun hva slags virkning den unge tolleren hadde på ungdommene når de fikk stelle, kose og passe den. Hunden virket som en døråpner for vanskelige samtaler med ungdommene. Den virket beroligende og fikk ungdommene til å slappe av. Ønsker fast ordning – Mange av barna og ungdommene jeg har truffet gjennom jobben i barnevernet, har et sterkt forhold til dyr. Kanskje har de opplevd at dyrene har vært trofaste når andre har sviktet, sier Stine Blegeberg. Hun har fått støtte fra arbeidsplassen sin i forbindelse med utdannelsen og håper hun kan ta dyreassistert terapi mer systematisk i bruk når hun og Neo har avlagt eksamen. Kari Krogstad håper prøveprosjektet i Selbu kommune kan bli et fast tilbud. For også hun ser hvor god virkning hunden Heidi har hatt på dem hun møter. – En eldre dame med lite språk ville fortelle meg noe jeg ikke klarte å forstå. Da snudde hun seg til Heidi og sa det hun hadde å si. Der fikk hun den responsen hun trengte. Slike opplevelser gjør at man får lyst til å bruke dette mer systematisk, sier Kari Krogstad. > DYREASSISTERT TERAPI • I sin lærebok Notes of nursing skrev Florence Nightingale allerede i 1860: «Små kjæledyr er en utmerket venn, særlig for kronisk syke.» • Forskning har blant annet vist hvordan dyr stimulerer mennesker til å være mer sosiale og til å prate og le mer. Fysisk kontakt og observasjon av dyr en føler seg trygg på, får blodtrykket og hjertefrekvensen ned. • Dyreassistert terapi handler om å bruke denne kunnskapen systematisk i et behandlingsopplegg. Les mer på: antrozoologisenteret.no Fagbladet 7/2009 > 41 fbaargang2009 fbseksjonHEL