Service for barnevernet Vi er mange som kunne tenke oss en vennlig, dyktig og omtenksom mottakelse i offentlige kontorer. Det får folk på Sagene barnevern i Oslo. Der har de Wenche-Lise Gulbrandsen i resepsjonen. 32 > Fagbladet 8/2009 Tekst: MIA PAULSEN Foto: TRI NGUYEN – Hva kan jeg hjelpe deg med? Stemmen i telefonen er beskjedent behagelig, og dialekten er standard østnorsk. Den tilhører en kvinne som med sine 69 år for lengst kunne sluttet i jobben og konsentrert seg om blomster og håndarbeid. Men som den sjeldne blomsten hun er, vil ikke barnevernsjefen gi slipp på henne. Wenche-Lise Gulbrandsen betjener nemlig sentralbordet i Sagene barnevern, øst i Oslo. Og barnevernet vet at de har stor nytte av henne. Krumtapp Hun har en viktig jobb, er viktig for arbeidsplassen, det vet hun. Hun må bare sjekke om hun kan intervjues i arbeidstida, det er ikke så lett å komme fra. Men det ordner seg. Å sørge for at ting ordner seg er WencheLise Gulbrandsens spesialitet. Hun er oljen i barnevernets maskineri. – Det er en fordel med et voksent menneske i denne stillingen. At du har opplevd noe. Og jobben kan jeg jo. Nå har jeg vært her så lenge at det går av seg sjøl, sier Wenche-Lise Gulbrandsen. Den upersonlige og kjønnsløse førstesekretær-tittelen kan fylles med mangt, også en god, gammeldags forståelse av yrkesstolthet og service. Sentralbordet er prioritet nummer én. I tillegg har Wenche-Lise Gulbrandsen oppgaver knyttet til postfordeling. Og hun betaler regninger og fører lister. Er det mye trafikk på sentralbordet, må de andre oppgavene vente. Da sitter hun lange dager på jobben for å få alt unna. Belønningen er at hun kan avspasere opp til to dager hver to-ukersperiode. Nesten som å jobbe fire dagers uke. Eget system Flertallet av Oslos 15 barneverntjenester har mistet sentralbordet sitt og betjenes av Rådhuset. Hvis de mangler avløsning, bruker også Sagene barnevern det kommunale sentralbordet. Da må den kommunale sentralbordbetjeningen lene seg på den lokale kalenderen og gi beskjed til oppringeren hvis saksbehandleren har skrevet inn at hun er på møte eller i ferie. Men ofte står det ikke noe i kalende- ren. Da settes telefonen over, og ingen vet om noen tar den. Men når Gulbrandsen er på sin post, vet hun som regel hvor alle er. Hver morgen skriver hun en liste over møter og fravær som hjelper henne å huske. Hun har tilgang på kontorets datasystemer og kan svare på spørsmål om penger som er sendt eller møter som er avtalt i stedet for å sette telefonen over til saksbehandler. Ringer det noen som har problemer med å snakke norsk, ordner WencheLise Gulbrandsen opp. Hun har fbaargang2009 fbseksjonKON