KRONIKK Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby Alt dette gjør det i dag praktisk umulig å etablere en palestinsk stat. Området for en slik stat er fullstendig oppsplittet og fragmentert. OBAMAS TALE i Kairo i juni i fjor ble av mange sett på som et vendepunkt i USAs Midtøstenpolitikk. Han henvendte seg til regionens befolkning og lovet respektfull dialog med muslimske samfunn. I klare ordelag beskrev han også palestinernes situasjon som utålelig. I talen slo han blant annet fast at Israels bosettinger var ulovlige og undergraver freden, og at palestinerne lider under en okkupasjon som må opphøre. Spørsmålet er likevel om talen egentlig betyr noe vendepunkt i USAs rolle. I tiden etter talen i Kairo har Obamas administrasjon langt på vei gitt etter for okkupantens politikk. Israel og USA sablet effektivt ned Goldstones rapport om overgrepene i krigen mot Gaza. På Gazastripen fortsetter blokaden. En ufattelig fornedrelse av en befolkning hensatt til ren overlevelse i en avsperret getto. I Øst-Jerusalem kastes palestinere daglig ut av sine hjem, palestinske hjem rives og nye bygges for israelske bosettere. Israel endrer byens befolkningssammenset- ning for å hindre palestinernes mulighet til å hevde sin rett til byen som sin hovedstad. OBAMA HAR TIL GODE å legge ordentlig press på Israel for å endre denne situasjonen. Israel framstiller en midlertidig byggestans for bosettinger som en stor innrømmelse. Men byggestansen utelater det palestinske Øst-Jerusalem. I stedet for å slå fast at dette er utilstrekkelig, og at alle bosettingene er ulovlige, presser Obama på for at palestinerne skal gå med i meningsløse forhandlinger uten full byggestans. Hva er sjansen for at Barack Obama gjør seg fortjent til fredsprisen ved å ta tak i Israels okkupasjonspolitikk og overgrep mot palestinerne? Fredspristalen hans ga ingen eksplisitte svar, men en passasje fra talen som nok var ment rettet mot andre land, kan med fordel leses med tanke på USAs forhold til Israel: «For det første: Når vi arbeider med nasjoner som bryter regler og lover, så tror jeg at vi må utvikle alternativer til vold som er tøffe nok til å endre en atferd –for hvis vi vil ha en varig fred, så må ordene til det internasjonale samfunnet faktisk bety noe. De regimene som bryter reglene må holdes ansvarlige. Sanksjoner må ha en reell pris. Uforsonlighet må bli møtt med et økende press – og et slikt press finnes bare når verden står sammen som en.» NØKKELEN TIL OPPFYLLELSE av Obamas løfter og til fred i Midtøsten, ligger i at Obama tar sin egen fredspristale på alvor og leser Israel teksten. Om det skal skje, er ikke bare opp til Obama; presset må vi alle bidra til å skape. Norske myndigheter bør gå foran og påpeke disse realitetene, og jobbe for økt internasjonalt press på Israel og på USA for å bruke sterkere virkemidler. Fagbevegelse, bistands- og solidaritetsorganisasjoner må holde trykket oppe. Israel bryter reglene, og må møtes med reelle sanksjoner. Skulle Obama snu trenden og sette foten ned for Israels okkupasjonspolitikk, kunne han også gjøre seg fortjent til fredsprisen. Fagbladet 2/2010 > 53 fbaargang2010 fbseksjonKON