RANET PÅ JOBB sannsynligvis til å være det i flere uker. Hele tilværelsen hans har endret seg dramatisk etter den traumatiske opplevelsen. Finner ikke svar – Jeg trodde jeg var psykisk tøff, og har tidligere taklet voldsomme episoder på trikken uten lange fravær etterpå. Men nå er jeg helt satt ut, forteller Ali. – Spørsmålene kverner rundt i hodet på meg: Var dette planlagt? Var det egentlig meg de ville ta? Og hvorfor akkurat meg? Eller var det bare et «vanlig» ran, der jeg endte som tilfeldig offer? Mange småkrimi- nelle har et hatsk forhold til uniformer – var det uniformen min som fikk det til å klikke for dem? – Alt dette forfølger meg – både om dagen og om natta. Jeg våkner av at jeg drømmer at jeg blir ranet, forteller han. – Jeg tenker og tenker rundt alle spørsmålene, og jeg finner ingen gode svar. Dermed blir jeg gående og gruble på det som skjedde, legger han til. Ønsker seg tilbake i jobb Ali har kjørt trikk i Oslo siden 2000 og har trikkestallen på Grefsen som sin base. – Jeg har alltid likt meg veldig godt og er utrolig glad i både jobben og kollegene mine. Både kollegene og fagforeningen har gitt meg mye støtte etter ransopplevelsen før jul, og det har betydd svært mye for meg, sier han. Derfor ønsker han seg også tilbake i jobb igjen så raskt som mulig. – Men først må jeg få orden på tankene mine. Det vil nok fortsatt ta noen dager. – Vi snakker vel kanskje om måneder? – Måneder, å nei, jeg håper da ikke det. Men kanskje noen uker. Ja, skriv noen uker, du. Det er nok det mest riktige.    > Fagbladet 2/2010 > 31 fbaargang2010 fbseksjonSAM