menn som ble utsatt for løsemidler i industrien, fikk senskader. Etter lang kamp ble disse godkjent som yrkesskader. På tross av rapporter fra utlandet og norsk forskning som bekrefter kvinnenes kroniske plager som forenelige med senskader, så er kvikksølvforgiftning ikke godkjent som yrkesskade. Tross grundige utredninger hos spesialister stanger kvinnene mot trygdesystemet. Ødelagte yrkesliv Fagbladet har tidligere skrevet om Sissel Mortensens sak. Og Fagforbundets advokater fører stadig nye saker. Mange av kvinnene har fått ødelagt yrkeslivet og livskvaliteten. Svimmelhet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og store smerter er noen av symptomene. Flere har fått påvist en hjerneskade, encefalopati, som er karakteristisk for kvikksølvforgiftning. – En av kvinnene har jobbet i 15 år med amalgam uten hansker eller munnbind. Hun har lav kroppshøyde og vekt, og har vært tett over kvikksølvdampen når hun varmet opp kobberamalgamet. Undersøkelsene av henne understøtter en sammenheng mellom hennes symptomer og kvikksølvforgiftning. Likevel avslår Nav yrkesskade. Nå må også denne saken behandles av Trygderetten, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Brutte løfter I 2007 lovte arbeids- og inkluderingsministeren at departementet skulle sende brev til Nav og legene om at disse sakene skal behandles og utredes som yrkesskade. – Disse menneskene skal få de rettighetene de har krav på, fastslo Bjarne Håkon Hanssen da han møtte partene i arbeidslivet, Nav og Statens institutt for arbeidsmiljø. – Det virker ikke som om Nav har fått det med seg. På tross av ministerens henvisning til forskningsresultater, og klare løfter om at kvinnenes saker skal utredes og behandles som yrkesskade. Over hele landet får kvinner avslag, og må påklage videre. Det er vondt ikke å bli trodd. Det er en tung kamp, spesielt når de er så svekket av skadene, påpeker Rønning-Aaby. Fagbladet 2/2010 > 55 Foto: Erik M. Sundt fbaargang2010 fbseksjonSAM