KRONIKK Det er helt feil å påstå at Norge har høyere helseutgifter enn andre land med samme inntektsnivå. Samhandlingsreformen vil imidlertid kreve mer penger til helsevesenet. > BJARNE JENSEN Professor ved Institutt for økonomi, Høgskolen i Hedmark, avd. Rena Fokusforfatteren er ansvarlig for rapporten «Helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer» laget på oppdrag for Kommunenes interesseforening for lokalsykehus. Lokalsykehus, samhandling og offentlig økonomi 52 > Fagbladet 5/2010 KANSKJE DET VIKTIGSTE utgangspunkt for vår helsepolitikk er påstander om at vi bruker mer ressurser per innbygger til helsetjenester enn andre land. Standardforedrag om samhandlingsreformen starter med «Norge bruker mest, men er ikke best». Andre eksempler er helseøkonomer som påstår at Norge i 2007 hadde 60 prosent høyere utgifter per innbygger enn Sverige, og tilføyde: «Det er derimot vanskelig å dokumentere at vi får rimelig avkastning i form av lavere dødelighet og bedre helse.» Påstandene om Norges unormalt høye helseutgifter er en røverhistorie. I vår rapport «Helsesktorens økonomiske og organisatoriske utfordringer» har vi analysert dette nærmere og vurdert våre økonomiske og administrative utfordringer i helsesektoren. DET ER GROVE FEIL i sammenlikninger både ved at det ikke korrigeres for høyere reallønnsnivå i Norge og for ulikheter i måten helsetjenester defineres på. Norges utgiftsnivå til helsetjenester er moderat sammenliknet med land med samme inntektsnivå. Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter også det: «Vi har en stor ressursinnsats i pleie og omsorg i forhold til de andre landene, mens innsatsen til helsetjenesten (spesialisthelsetjenesten) er nærmere gjennomsnittet i OECD.» (Departementets nettsider mars 2010.) Det er mer overraskende at våre utgifter ikke er høyere når vi tar i betraktning vårt høye inntektsnivå. Geografi og desentraliserte befolkningsstruktur tilsier også at det er mer kost- Norge var 2,4 prosent. Det er lavest av nordiske land, og bare to OECD-land hadde lavere vekst enn Norge. SAMHANDLINGSREFORMEN vil øke behovet for utgifter til helsetjenester. Reformen er tuftet på to uholdbare postulater. For det første at utgiftsnivået til våre helsetjenester er uforholdsmessig høyt. Det er feil. For det andre ved å forebygge mer, ved å oppdage og diagnostisere sykdommer tidligere og ved å bedre kommunehelsetjenesten vil utgiftene til helsetjenester gå ned. «Bedriftsøkonomisk styring, som i helseforetaksreformen, svekker samarbeid og samhandling.» nadskrevende å yte gode helsetjenester i Norge enn f.eks. i de andre nordiske landene. OECD-statistikken viser også at Norge er blant de land som har hatt aller lavest realvekst i helseutgiftene de siste ti årene. Gjennomsnittet for OECD var 4,1 prosent per år. Veksten i Det er selvsagt positivt og bra at helseinnsatsen forbedres, og vi kan håpe at det vil gi bedre helse og lengre liv. Enkle analyser viser imidlertid at slike tiltak vil kreve økt innsats og økte utgifter til helsetjenester på kort sikt. Lykkes politikken, vil folk flest få bedre helse og leve fbaargang2010 fbseksjonKIR