DEBATT > LIKELØNN Arbeidserfaring og ansiennitet Fagbladet skriver om likelønn i siste nummer, og det er viktig. Men det fins også en annen urettferdighet. For eksempel: En kollega av meg får samme lønn som meg, selv om jeg er 42 år og han 37 år. Jeg har jobbet mer enn fire år lenger hos samme arbeidsgiver, og faktisk har han fått opplæring av meg. I tillegg har jeg en universitetsutdanning (som ikke er relevant for denne jobben) og han ingen. Jobbene vi gjør, krever ingen spesiell utdanning. Forklaring av forkjeller i lønn, er ansiennitet. Han kan dokumentere flere arbeidsår enn meg fordi jeg har tatt en utdanning, og jeg mangler en del dokumentasjon på at jeg har jobbet fordi arbeidsgiver/ bedrift ikke finnes lenger, eller fordi jeg aldri har fått et ansiennitetsbevis fordi det ikke er vanlig i landet jeg kommer fra. Likevel føles det urettferdig at han får samme lønn som meg. Jeg skjønner at arbeidsgiveren krever dokumentasjon fordi systemet krever det, men det finnes flere mennesker som mangler dokumentasjon, og da tenker jeg spesielt på asylsøkere/utlendinger som jobber i Norge. Det er godt mulig at en utlending fra for eksempel Irak ikke har noen dokumentasjon på at han har jobbet. Da får han laveste lønn, mens han gjør akkurat samme jobb som en som har dokumentasjon. Hvis en person har vært syk eller arbeidsledig i flere år, mister man også viktig ansiennitet. Hvis det er sånn, kan det føre til utbytting av arbeidskraft. Jeg lurer på om lønn etter ansiennitet er rettferdig? Finnes det ikke et bedre, dvs. mer rettferdig lønnssystem der for eksempel arbeidserfaring, alder og utdanning blir tillagt vekt?    Martin Degens Plakatene ble skrevet, og det ble mobilisert skikkelig for at medlemmene skulle komme på årsmøtet. Det var hostet opp en motkandidat, og flertallet fikk sitt ønske oppfylt. Jeg tapte kampen. Riktignok ikke med så mange stemmer, men dog... Jeg hevdet at dette var politisk motivert, at det var fordi jeg hadde gått over til «fienden», men det var det selvfølgelig ingen som ville innrømme. Jeg var likevel temmelig sikker, og sannheten kommer som regel fram. Stedet vi bor er ikke så veldig stort, og en gang jeg snakket med noen av mine venner, kom det fram at grunnen til ønske om min avgang ikke var at jeg hadde gått over til Frp, men at jeg gikk med en jakke som provoserte; Frp-jakke med logo og slagord. Dette er to sider av samme sak: Hadde jeg ikke vært Frp-medlem, hadde jeg ikke gått i den jakka. Nå hadde jeg altså fått bekreftet mine mistanker om at det var politisk motivert. Det var ikke fordi jeg gjorde en dårlig jobb, men det var fordi jeg tilhørte feil parti. Nå i 2010 skulle det igjen være valg, og siden HTV hadde sittet i to år, var hun på valg. Jeg fikk se plakaten som var hengt opp på arbeidsplassene, men NÅ sto det ikke noe om at det var valg på HTV. Merkelig, tenkte jeg, det var jo så viktig for to år siden! Jeg kontaktet leder, og sa jeg mente at dette var feil. Jeg fikk beskjed om at HTV hadde sagt ja til gjenvalg – noe jeg også hadde gjort to år tidligere. Det er altså forskjell på Kong Salomo (riktig parti) og Jørgen Hattemaker (ikke akseptert parti), og dette til tross for at mange LO-medlemmer er Frpmedlemmer. Siste gang jeg var med på fylkesårsmøtet (som Frp-er) ble jeg regelrett frosset ut. Folk som jeg hadde hatt fin kontakt med tidligere, snudde seg bort når jeg kom, og ingen gjorde tegn til å «ta meg inn i varmen». Vondt var det. Selv i dag blir folk jeg har hatt god kontakt med veldig opptatt når jeg forsøker å få blikkontakt. Det er ikke alle som klarer å skille sak og person. Liker man ikke saken, liker man heller ikke personen. Grete Fristad Brendhagen (Innlegget er forkortet. Red.) > MIDTØSTEN Mangeartede holdninger Innlegg om Midtøsten i de to siste numrene av Fagbladet viser at takhøyden er stor i vårt organ, noe den bør være. Vi fikk for eksempel vite at under hele Gaza (80 km2) hadde Iran bygget «enorme anlegg med rakettsiloer, bunkere og sambandstunneler ...under/ved nær sagt annenhver sivile bygning». Dette før Israels flyvåpen slo det ut i løpet av et par timer under raseringen av Gaza by! Ellers fikk vi bekreftet at «israelvenner» stadig prøver å avspore debatten ved å late som om de er uvitende om hva vi i vår tid forbinder med begrepet Palestina. Videre preges deres argumentasjon ofte av en spesiell tolkning av hendelser i Midtøsten i første halvdel av forrige århundre. Noen ganger når den gode vilje uante høyder, som når en debattant mener at det minste Israel burde tildeles, er alt land fra Jordan-elva til Middelhavet, dvs. hele Palestina. Dette må sies å være en ekstremt gavmild holdning på andres vegne, en gest til de mest ekstreme innen settlermiljøene i Israel! «Israelvennenes» innlegg er ellers i det store og hele preget av innbitt hån og forakt for et folk som i stor grad er fordrevet fra sine hjem og tvunget inn i flyktningleirer, og som får restområdene sine annektert bit for bit og sine boligområder og livsgrunnlag revet og rasert. Hvilket folk ville ikke ha gjort motstand mot slik behandling? Ville «israelvennene» ha tolerert dette, om denne uretten hadde rammet dem selv? Palestinerne er et folk som ikke får lov av verdenssamfunnet til å forsvare seg mot slike overgrep med våpen i hånd, slik folkeretten gir dem rett til. De sivile tap har under hele konflikten vært svært høyt på palestinsk side. For en 50 > Fagbladet 5/2010 Fagbladet nr. 4/2010 fbaargang2010 fbseksjonKON