FORBILDER: Når afrikanske spillere gjør suksess i europeiske storklubber, kommer drømmen litt nærmere for gutta i Toulandas video-cinema. Her følger de trofast med sine helter i Chelsea og Liverpool. på at familien skal få penger til å kjøpe sement. Fotball er penger Gambia er et av verdens fattigste land, og er rangert som nummer 168 av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Denne målingen tar hensyn til både inntekt, utdanning og mulighetene for et langt og sunt liv. I april 2009 vant det gambiske landslaget for spillere under 17 år (U17) African Cup of Nations. For å gjøre ekstra stas på spillerne, ga president Yahya Jammeh en påskjønnelse på over 260.000 kroner til hver. Fotball, som tidligere bare ble sett som en sosial aktivitet, blir nå først og fremst betraktet som en god yrkesmulighet. Derfor fylles strendene hver ettermiddag av unge spillere som vil utnytte tiden det er fjære. Presidenten i Gambia Football Association (GFA), Seedy MB. Kinteh, har et klart mål: Å utvikle flest mulig spillere, så unge som mulig, og sende dem til Europa. – Fotballspillere er landets viktigste ambassadører. De har vært med på å sette Gambia på kartet. Nå vet endelig folk i utlandet hvor Gambia er. Før trodde alle vi sa Zambia, sier han spøkefullt. Kinteh er stolt av at det nå er over 50 gambiske spillere i utenlandske klubber. Det er de lokale klubbene og akademiene som har ansvar for overgangene og forhandlingene med spillerne, og GFA har ikke noe regelverk eller prosedyrer som regulerer dette. – Men vi prøver å holde kontakt med spillerne gjennom telefon eller e-post, opplyser Kinteh. Stjerner i sikte VM i fotball arrangeres i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli. I tillegg til å være en stor fotballfest er VM et enormt utstillingsvindu. Selv om Gambia ikke kvalifiserte seg, er ikke entusiasmen mindre blant Jarju og hans venner. Det er tirsdag og tid for Champions League-visning i Toulandas video-cinema. Jarju må strekke hals for å se forbi ungguttene som sitter tett i tett på radene av gamle skolepulter. Han fester blikket på en liten tv i enden av rommet som viser en kamp mellom de britiske lagene Chelsea og Liverpool. Først når en av de små blå prikkene scorer lagets første mål, ser han bort fra skjermen. – Det var Didier Drogba. Fra Elfenbenskysten. Kjempegod, sier han kjapt og myser mot tv-en igjen. Det lille rommet har nakne, hvite vegger. Noen av heltene er foreviget med svart tusj: Michael Ballack, Drogba og John Obi Mikel. Jarju liker å komme hit og se fotballkamper. Mest for å lære av proffene. Etter noen spenningsfylte minutter ender kampen uavgjort, og ute har mørket hvisket ut de smale stiene mellom de lave husene. – Jeg vet jeg kan klare det, sier Jarju, og ser opp på den klare stjernehimmelen. – Jeg må bare øve og øve, helt til jeg kommer med på U17. Når jeg kommer dit, vil agentene se meg, og neste stopp blir Europa. Jeg må klare det – for meg og for familien. Kjøp og salg Ifølge Fifas overgangsregler må spilleren være over 18 år før han kan selges eller kjøpes over landegrenser. Hensikten med reglene er å beskytte barn og unge. Men det er noen unntak for EU-land, hvor det under visse omstendigheter tillates overgang fra 16 år. Det fins ingen offisiell statistikk over hvor mange spillere som blir sendt tomhendt hjem etter prøvespill i Europa, eller blir dumpet uten offisielle papirer eller penger. Men det har vært antydet fra ulikt hold at opptil 20.000 unge afrikanske fotballspillere lever på gata i Europa. 48 > Fagbladet 6-7/2010 fbaargang2010 fbseksjonKON