Helse og sosial Få nye omsorgsplasser Regjeringen tror det blir behov for 12.000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie innen utgangen av 2015. Målet er 2500 nye omsorgsplasser i løpet av 2010. Men halvveis ute i året var det bare søkt om tilskudd til bygging av 85 nye plasser. – Et like stort problem er at mange kommuner tror de sparer penger på å bygge omsorgsboliger i stedet for sykehjemsplasser, sier Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial. Blakstad håper omleggingen av tilskuddsordningen i 2009 vil føre til at flere prioriterer nye sykehjemsplasser. Før 2009 fikk kommunene dekket en like stor andel av kostnadene ved bygging av en omsorgsbolig som en sykehjemsplass. Nå får kommunene dekket 20 prosent til bygging av en omsorgsbolig og 30 prosent til en sykehjemsplass.    KES – Alltid ønsket meg fagbrev En ting har Olaug Reke gjort tindrende klart overfor sine barn: – Sørg for å ta en utdanning. Som ufaglært blir du utnyttet. Olaug Reke var 64 år da hun tok sitt etterlengtede fagbrev som helsefagarbeider. Da hadde hun nær 20 års erfaring med å jobbe som ufaglært på minstelønn, som helsearbeider i Sola kommune. Det anbefaler hun ingen. – Etter min mening blir ufaglærte utnyttet, sier Olaug Reke. Hun jobbet for eksempel 15 år før hun fikk fast jobb. – Da slo jeg i bordet, og påpekte at selv ufaglærte har rettigheter, forteller Reke. Alltid ønsket – Jeg har alltid ønsket meg fagbrev, helt siden ung alder, men først kom gårdsdrift og barn, forklarer hun. Hun bestemte seg for å vente med egen utdanning til ungene hadde fått sin. – Men så ble det endelig min tur, smiler Reke. Hun troppet opp på et informasjonsmøte i kommunen høsten 2007. Der fikk hun klar beskjed om at ingen er for gamle for skolebenken. To semestre senere gikk Reke ut med beste karakter av de 62 studentene. Bare positivt – Jeg var redd for ikke å klare det. Det var tross alt mange år siden sist jeg hadde sittet på skolebenken, sier Reke, men har bare positivt å si om erfaringen. – Jeg vil oppfordre enhver til å ta sjansen, uansett alder, fastslår hun. OLAUGS TUR: Olaug Reke jobbet som ufaglært helsearbeider på minstelønn til hun var 64 år. – Det er aldri for sent å ta fagbrev, forsikrer hun. – Vi var en kjempekjekk klasse med et sterkt samhold. Lærerne var også veldig dyktige, og jobbet iherdig for å få oss fram, forteller Reke. Flere kurs Reke kommer til å gjøre maksimal bruk av sitt nyervervede fagbrev, ikke bare for lønns- og arbeidsbetingelser sin del. – Jobben er kjempeinteressant, og jeg kommer til å stå i den så lenge som mulig, sier hun. Og studiene, de ga mersmak. Nå går hun på datakurs, og utelukker ikke at det blir mer utdanning etter hvert.    Tekst og foto: OLA TØMMERÅS God medisin følger høy lønn Astmapasienter med høy utdanning har lettere tilgang til informasjon om trygdeordninger og får mer effektiv behandling enn andre pasienter. Jon Erik Finnvold har laget en rapport om sosiale forskjeller i helsevesenet. Forskeren ved Statistisk sentralbyrå mener det er et problem at helsesystemet er basert på ideen om den ideelle pasienten, en som evner å ta imot informasjon. – Alle er nemlig ikke sånn. Og det skaper forskjeller, sier Finnvold til Aftenposten. Jan Sandstrøm i legemiddelfirmaet Novo Nordisk sier til ukebrevet MandagMorgen at markedsandelen til noen dyrere og gunstigere legemidler stort sett følger boligprisene i Oslo og Bærum. Han blir supplert av Svein Grimstad i MS-forbundet. – Helstilbudet avhenger ofte av hvor du bor, hvem som er legen din og hvor flink du er til å fremme din egen sak, sier Grimstad. Utgangspunktet for uttalelsen er retten til «individuell refusjon». Hvis en pasient får sin lege til å søke om det, kan han få individuell refusjon og dermed andre medisiner enn dem som er omfattet av den ordinære refusjonsordningen, på blå resept. KES 28 > Fagbladet 8/2010 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonHEL