Kontor og administrasjon Ga opp å konkurranseutsette Nittedal kommune ville så gjerne sette kommunens veivedlikehold ut på anbud. De ga opp. Det ble for dyrt. Anbudshistorien i Nittedal begynte tidligere i år. Høyre og Frp fikk gjennomslag for å konkurranseutsette kommunens veivedlikehold. 400.000 kroner ble brukt til å utarbeide anbudskravene, men da prisen fra beste tilbyder kom, steilet politikerne. Den var på 90 millioner kroner, mens kommunens egen tekniske avdeling lå på 47 millioner kroner. – Vi ble lurt – Det er helt uaktuelt å bruke 90 millioner kroner. Nittedal kommune har ikke økonomi til noe slikt, sier ordfører Tone T. Johansen (Frp) til Fagbladet. Politikerne lot Nittedal kommunalteknisk avdeling få beholde veivedlikeholdet. Det provoserte tilbyderen Oslo Vei AS. De klaget, og framholdt at Nittedals eget tilbud ikke tilfredsstiller kravene i anbudet. – Vi føler oss direkte lurt, sier administrerende direktør i Oslo Vei AS, Arnt Rønning. 16. august gir Nittedals politikere ham rett, men avlyser samtidig hele anbudskonkurransen. – Det eneste redelige hadde vært en ny anbudsrunde, med justerte kvalitetskrav, kommenterer direktør Arnt Rønning. Han opplyser at Oslo Vei AS vil vurdere å følge saken videre. DYR VIRRING: Etter å ha brukt 400.000 kroner på anbudsrunde, innså Frp og Høyre i Nittedal at kommunens egen vedlikeholdsetat var beste løsning. Nå venter oppgjør med forbigåtte tilbydere. Sløser rått – Det er trist at det sløses vekk så mye penger og tid på å fastslå det vi allerede visste, kommenterer hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Nittedal, Janne Olsen. Hun opplyser at tilbudet inkluderer investeringer og vedlikehold av maskiner og utstyr. – Det har i lang tid vært manglende vilje til å investere i kommunens eget tekniske utstyr. Nittedal har blitt styrt bevisst mot konkurranseutsetting og avvikling av egen virksomhet, kommenterer hun. Tekst: OLA TØMMERÅS – Naturlig at rådmenn får sluttpakker – Hvis det oppstår en konflikt med kommunens politiske ledelse, har rådmannen som hovedregel ingen andre valg enn å slutte. Derfor er det naturlig med sluttpakker og kompensasjoner, sier lederen i Fagforbundets rådmannsforening, Yngve Øhrbom. Ifølge VG har minst 21 rådmenn fra 2005 til 2010 blitt sparket, presset til å gå av eller selv valgt å slutte etter konflikter og strid med lokalpolitikere. Disse rådmennene har kostet kommunene mange millioner kroner i sluttpakker. Konflikt dyrere – Selv om rådmannen er ansatt med det samme stillingsvernet som andre, fungerer det ikke slik i praksis. Hvis det oppstår gnisninger og konflikter mellom administrasjonsledelsen og lokalpolitikerne i en kommune, har rådmannen svært få valg. En lammende konflikt vil være svært skadelig for kommunen – både for innbyggerne og de øvrige ansatte. Siden politikerne er valgt ut perioden, blir det rådmannen som må ta ansvaret og forlate stillingen, sier Yngve Øhrbom til Fagbladet. – Siden de har en så utsatt stilling, syns jeg det er både naturlig og greit at de får arbeidsavtaler som inneholder sluttvederlag og etterlønn, eller andre typer løsninger, fortsetter han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD SLUTTPAKKE: – En konflikt kan føre til at kommunen blir handlingslammet. Det vil koste langt mer enn sluttpakke til rådmannen, mener Yngve Øhrbom. 28 > Fagbladet 9/2010 Foto: Kari Tveøy/Varingen fbaargang2010 fbseksjonKON