Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Forsikring i kortet SPØRSMÅL: Jeg ønsker å betale en flybillett med masterkortet mitt. Får jeg da reiseforsikring inkludert? Jeg er forsikret gjennom LOfavør. Hva slags reiseforsikring har jeg der, og hvordan kan jeg finne ut hva en eventuell reiseforsikring dekker? AN SVAR: Mange kredittkort har en reiseforsikring inkludert når man betaler feriereisen med kortet, men langt fra alle. Vær også klar over at vilkårene varierer, slik at det er viktig å sette seg grundig inn i når forsikringen gjelder, hva den dekker og hva den ikke dekker. LOfavør MasterCard har ikke reiseforsikring inkludert ved kjøp av reiser. Men jeg anbefaler generelt å ha en helårs reiseforsikring for hele familien eller husstanden. Da er alle i familien dekket uansett om det er klassetur, fotballcup, hyttetur eller dere er på reise sammen. Og dere slipper å tenke på om dere har betalt med kredittkort eller ikke. LOfavør har en egen reiseforsikring for fritidsreiser over hele verden i inntil 45 dager, så fremt reisen innebærer minst én overnatting. Forsikringen koster 920 kroner i året, og dekker også ektefelle/samboer og barn under 20 år. Den inkluderer også avbestillingsforsikring. Du kan utvide LOfavør reiseforsikring med en toppdekning. For fullstendige vilkår, se www.lofavor.no Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen Nektes å kjøre brukeres bil SPØRSMÅL: Jeg jobber i en bolig for psykisk utviklingshemmede i kommunen. Mange av de utviklingshemmede har egne biler som vi bistandsytere kjører når de må ha hjelp til å handle, utflukter, fysioterapi og legebesøk m.m. I to–tre tilfeller har jeg opplevd at kolleger er blitt nektet å kjøre brukers kjøretøy av arbeidsgiver. Begrunnelsen har vært at den aktuelle ansatte hadde diabetes mellitus og kunne få føling når hun var ute på kjøretur. En annen kollega er også blitt frarådet sterkt å benytte brukers kjøretøy med følgende begrunnelse: Vedkommende har tidligere hatt hjerneslag, og dette hjerneslaget kunne jo komme igjen når vedkommende kjørte brukers bil. Begge disse kollegene har selvfølgelig gyldig sertifikat, og jeg oppfatter dem som dyktige sjåfører. Spørsmålet blir da: Er det ikke myndighetene som utsteder førerkort? Så lenge vedkommende har gyldig sertifikat, burde vel det holde? Fastlegene til disse kollegaene er selvfølgelig inneforstått med deres sykehistorie. Medlem SVAR: Utgangspunktet for å kunne kjøre bil, er knyttet til det å inneha gyldig førerkort. Dersom man har lidelser/sykdommer hvor det kan være aktuelt å frata rettigheten til å kjøre bil, er det fastlegen som vurderer dette. Så lenge sykdommer man lider av er vurdert, og legen har kommet til at det ikke innebærer noen risiko å kjøre bil, har man rett til å beholde førerkortet uten særskilte generelle begrensninger. Diabetes og tidligere hjerneslag er sykdomstilfeller hvor man jevnlig må ha legesjekk, og dermed vil det være en rutinemessig vurdering rundt dette med evnen til å være oppmerksom i trafikken etc. hos legen. Generelt må man vel kunne si at det er helt vanlig at folk som har eller har hatt slike sykdommer, normalt får kjøre bil, og at det kan virke noe overforsiktig av arbeidsgiver å sette større begrensninger på de ansattes muligheter enn det legen deres har vurdert som hensiktsmessig. Spørsmålet blir da: Har arbeidsgiver likevel mulighet til å bestemme at arbeidstakerne ikke får lov til å kjøre brukernes biler med begrunnelse i potensielle «anfall» i arbeidstida? Forutsatt at arbeidstakeren forholder seg innenfor det som er rimelig å regne med i denne type tjeneste, vil det i utgangspunktet være arbeidsgiver som er ansvarlig dersom noe skjer mens man er ute på kjøretur, jfr. skadeserstatningsloven § 2-1. Med dette menes at dersom du er vanlig aktsom i kjøringen og ellers opptrer ansvarlig, vil det være arbeidsgiver som er ansvarlig dersom det skulle skje noe uforutsett på turen og som kanskje vil medføre et senere erstatningsoppgjør. Her vil det være arbeidsgivers styringsrett som eventuelt kommer inn. Arbeidsgiver skal lede, fordele og kontrollere arbeidet, og har sånn sett ansvaret for at arbeidet utføres på en sikker måte. Men utøvelse av styringsrett krever saklighet og en evne til å vurdere konkrete situasjoner under ett. Å redusere muligheten til å kunne kjøre brukernes biler basert på en mulig, men av andre vurdert mindre sannsynlig sykdomsutbrudd, virker noe søkt. Dette ligger i kategorien at ingen av oss vet hva framtida vil bringe. Så lenge fastlegen har vurdert at det er forsvarlig at dine to kolleger kjører bil, bør ikke styringsretten brukes så aktivt som arbeidsgiver her har ønsket. Jeg mener at det ikke er grunnlag for å sette slike skranker for den daglige utøvelsen av relevante oppgaver i deres arbeidssituasjon. Det er mulig det finnes noe i kommunens personalreglement knyttet til begrensninger i arbeidsutøvelsen som kan være relevant, så dette bør sjekkes. Det er også en idé at man for framtida vurderer å ta temaet med i en generell arbeidsinstruks slik at det blir åpenbart for alle hva som er gjeldende i den kommunen der dere arbeider. Thrine Skaga, juridisk avdeling i Fagforbundet Fagbladet 10/2010 > 25 fbaargang2010 fbseksjonKON