Bærum rikest i landet 88 millioner kroner, og mer skal kappes i årene som kommer. I parkavdelingen merkes det allerede: Det spares både på mannskap og maskiner, sier Øyvind. Bærum har ikke lenger romsligere økonomiske rammer enn sammenlignbare kommuner, påpeker rådmannen: Kuttene vil merkes og vil nødvendigvis påvirke kommunens tjenestetilbud. Fattige barn skjermes Men budsjettkuttene skal ikke ramme de svakeste. 1500 tiltak ble i fjor gitt gjennom Barn i sentrumª. Så langt har prosjektet vært finansisert av statlige fattigdomsmidler, men fra neste år må kommunen betale selv. Og det vil den. I juni i år bestemte Sektorutvalg for barn og unge at kommunen skal fortsette satsingen mot lavinntektsfamilier på samme måte som før. Det betyr blant annet at barn og unge får betalt medlemskap for å delta på aktiviteter, at de fortsatt kan låne sykler, ski og annet sportsutstyr, at de kan få gratisbilletter til kulturhus, kino og badeland. De kan også låne pc av kommunen og få betalt internett når familien ikke har råd til det. Målet er at barn og unge i lavinntektsfamilier skal kunne delta i aktiviteter på samme måte som sine venner og naboer. Slik kan barna integreres i positive sirkler og forhåpentligvis unngår problemer seinere, sier spesialrådgiver Roger Jensen. Bedre hjelp i hjembygda Klærnes signaler Rud videregående skole har 830 elever. Noen rike, noen fattige, de fleste et sted midt i mellom. Forskjellene synes, men betyr ingen ting, sier elevene vi møter i skolegården.  Du ser godt at ikke alle på skolen har like god råd. Det synes både på klærne og i måten folk er på. Men her på skolen er det ikke noe problem, sier Ilkay Celasun som går på rørleggerlinja. Klassekamerat Soner Celik legger til:  At folk har penger i lomma, sier meg ingen ting. Det som betyr noe, er at man har kunnskaper i hodet.  Her på Rud er det både soss og slasker. Jeg er noe midt imellom. Klær er ikke viktig, sier Madeleine Zaborowski som går første året på design og håndverk.  I vennegjengen er vi ikke opptatt av penger. Klassen min holder sammen, og det er ikke forskjell på fattig og rik, selv om vi vet at noen har mer penger enn andre.  Jeg kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk her i Bærum, sier uføretrygdede Tom Bråthen. Men tilbudet til rusavhengige er bedre her enn i Oslo, mener han.  Jeg er ikke guds gave til menneskeheten akkurat, smiler Tom Antonsen Bråten og trekker boblejakka litt tettere rundt seg i den skarpe vinden som feier i isende gufs over Rådhusparken i Sandvika. Rett utenfor døra til kommunetoppene finner vi Bærums svar på Oslos beryktede Plataª. Tom tar et sveip bortom på utkikk etter gamle kjente, men akkurat i dag er det stille.  Jeg er født og oppvokst i Bærum, og kan skrive under på at det er meget store forskjeller på folk i denne kommunen.  Jeg bodde i Oslo i mange år, men nå har jeg flyttet hjem. Jeg opplever at jeg stort sett har det bedre her enn i Oslo.  De jeg møter i LAR-behandlingen (legemiddelassistert rehabilitering, red.anm.), har bedre tid til å ta seg av klientene sine her. > BÆRUM " 111.213 innbyggere. " Har landets høyeste gjennomsnittsinntekt: 347.795 kroner. " Andel bosatte i blokk: 20,2 % (landet 12,8 %). " Barnehagedekning 1 2 år: 78,6 % (landet 77,1 %). " Andel elever i grunnskolen med spesialunder- visning: 5,5% (landet 7,6%). " Andel barn i barnevernstiltak: 2,7 % (landet 4,3 %). " Andel innbyggere over 80 år på institusjon: 11,7 % (landet 14,3 %). " Andel innbyggere over 80 år som får hjemme- tjenester: 29,9 % (landet 37 %). " Arbeidsledige: 2,1%. " Sosialhjelpsmottakere: 2000 personer. " Uføre: 3928 personer. " 8,5 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn (landet 7,2 %). Fagbladet 11/2010 > 15 FORSKJELL På FOLK: Forestillingen om at Bærum er en kommune for de rike og vellykkede, er hamret inn i hodene våre. Men hva sier slike merkelapper om hvordan folk som bor i Bærum har det? Vi har tatt pulsen på bæringene. fbaargang2010 fbseksjonKIR