Portrettet Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET 20 > Fagbladet 12/2010 Det er ingen grunn til å bli bekymret over brannkonstabel Glenn Lauviks umenneskelige tempo. Mannen har egentlig hvilepuls – enten han er på Sotra eller i Afghanistan. Full fart på hvilepuls Glenn Kenneth Lauvik Alder: 39 år Stilling: Brannkonstabel i Bergen og Sotra. Paramedic på evakueringshelikopter i Afghanistan. Nestleder i Bergen brannkorpsforening. Arrangerer sommerleir for brannskadde barn. Familie: Samboer med Aina. Fire barn (to på full tid og to på halv tid). Glenn Lauvik har frivakt fra jobben på Bergen hovedbrannstasjon den dagen Fagbladet har avtalt intervju. Han kommer litt forsinket, og beklager: – Jeg måtte bytte om noen vakter på Sotra. – På Sotra? – Ja, du skjønner. De var i manko for folk, så jeg har tatt en ekstra halv stilling der ute. Firebarnspappaen er berømt for sine mange baller i lufta: Full jobb som brannkonstabel i Bergen, halv stilling på Sotra, flere perioder som paramedic på helikopter i Afghanistan, arrangør av sommerleir for brannskadde barn, fotballtrener for småguttelag og nestleder i Fagforbundet Bergen brannkorpsforening. – Ja, det må vi få til, svarer Glenn umiddelbart når vi ringer og spør om han har tid til et intervju en fredag i oktober. Om et par dager reiser han nemlig tilbake til Afghanistan. Barna (ni måneder, seks, sju og tolv år) og samboer Aina ble med til byen, siden pappa ikke skulle være på jobb på Sotra i ettermiddag likevel. Akkurat nå er de på Badeland mens Glenn møter oss i Bergen hovedbrannstasjon. Etterpå skal han ha kvalitetstid med barna i badet. Mange endringer av planer, men Glenn sitter der med hvilepuls. Forklaringen kan være at han er vant til det. Etter sigende har han nemlig hatt bånn gass siden fødselen. Som barn var aktivitetsnivået minst like høyt. – Høy aktivitet gjør deg kreativ når det gjelder å disponere tida, forklarer Glenn. – Det er en evne som utvikles når man ikke har lært å si nei, skjønner du. Men én gang klarte han ikke å lirke den ekstra timen ut av døgnet. Det var da han haddesagtjatilågåpåetkursiåsinei. Det gikk ikke så bra. Han rakk ikke å delta. Derimot rekker han det meste av alt annet, blant annet nestledervervet i Fagforbundet Bergen brannkorpsforening. – De sa det ville bli lite å gjøre. En større løgn har jeg aldri blitt fortalt, ler Glenn. Han har vært med i fire år, en periode som har vært preget av store, tunge og viktige saker i foreningen. Og han reduserer ikke engasjementet bare fordi han oppholder seg i Afghanistan. Ifølge leder av Bergen brannkorpsforening, Jørn Davidsen, ringer han til fagforeningskontoret minst to ganger i uka for å diskutere utviklingen her hjemme. – Det betyr mye for slagkraften vår, sier Davidsen. Snart er han tilbake i Afghanistan. Han kommer hjem til jul, men returnerer allerede i februar. Neste år har han sagt ja til to perioder på åtte uker som paramedic på evakueringshelikopter. – Jeg har aldri følt meg utrygg i Afghanistan, men det er noe annet å drive redningsarbeid fra lufta enn å være på bakken, mener Glenn. I helikopteret sitter han og makkeren, anestesisykepleier Anne Strand fbaargang2010 fbseksjonKIR