Sissel Mortensen (60), Oslo Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvnproblemer og konsentrasjonen. Hun har vært gjennom massevis av tester og undersøkelser, som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvforgiftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskadeerstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken fortsatt i trygdeetaten. Tema: Yrkesskade Dagny Gjøse (55), Sandnes Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en kollega på naboavdelingen med å løfte en 120 kilo tung pasient. Hun kjenner en vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket, for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør. Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. Det går ikke alltid over De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb. Tekst: TITTI BRUN    Foto: ANDRÈ PEDERSEN Ute i Ålesunds gater daler snøen vakkert ned, men klabber seg så ille under Jorunns rullestol at hun ikke kommer seg ut. Det er mange år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra arbeidsplassen sin for snart fem år siden. Systematisk skjevfordeling Reglene for hvilke yrkesskader som gir rett til erstatning, er lite endret siden 1957. Fortsatt bygger de på skader som oppstår på mannsdominerte arbeidsplasser. Reglene tar lite hensyn til at i dagens samfunn utføres mye fysisk hardt og belastende arbeid på typiske kvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg. Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i 2006. Hun var på jobb i boligen for psykisk utviklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltid i 14 år, og stortrivdes. Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starter omtrent som den pleier. Det er ikke helt unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp. – Han hadde vært litt uggen i helgen, og det satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn. Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om hun hadde bedt om hjelp. Men kollegaen er opptatt med å assistere den tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige epileptiske anfall at han ikke kan etterlates alene. Flere er de ikke på jobb. Vridd arbeidsstilling Jorunn stryker, klapper og snakker med både mild og bestemt stemme, mens hun verger seg mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be- 8 > Fagbladet 3/2011 > fbaargang2011 fbseksjonKON