tankesettet for mange havner, og en mer aktiv rolle i markedstilgang og næringsutvikling. Endringene må skje gradvis, i nært samarbeid med eierne og berørte parter i transport- og logistikkbransjen. Havnedirektørene må utvikle seg til «logistikkdirektører». I Nasjonal transportplan 2010– 2019 og den nye havne- og farvannsloven er begrepet logistikkknutepunkt omtalt flere ganger. Havnene har tatt signalene på alvor, og flere av de store havnene jobber nå konkret med «havna som logistikknutepunkt». Næringslivet på Vestlandet har 25 prosent høyere transportkostnader enn de kunne hatt, hevder Vidar Karlsen, administrerende direktør i DFDS Logistics. Karlsen mener det skyldes omfattende bruk av lastebiltransport, manglende samarbeid om intermodale løsninger, lite satsing på sterke godsknutepunkter og transport på små skip på grunn av lave godsvolum på sjø. Samferdsel har kommet høyere på den politiske agendaen, noe som har ført til økte bevilgninger gjennom Nasjonal transportplan. Dette er meget positivt, men – og det er et stort men – det har kun vært snakk om vei og bane. Uten deltakelse fra sentrale politikere eller fagmiljøer innenfor næringen på kommunikasjonsarenaen, har sjøtransporten havnet i bakleksa. Dette gir selvfølgelig sjøtransporten et handikap med tanke på næringsomdømme og positive virkemidler gjennom statlige prioriteringer. Mens talspersoner for vei og bane har vært offensive i mediene, har sjønæringen og kanskje spesielt havnene vært orientert mot sitt indre liv. Verken Kystverket eller havneorganisasjonene har vært flinke til å profilere sjøtransporten. Rederiene og deres organisasjoner har heller ikke vært flinke nok til å få sjøtransporten fram i lyset. Det er når kommunikasjon blir en del av strategien vi virkelig vil få resultater. En del havner er på vei, men mange må nok jobbe for å bryte ut av et for ensidig maritimt og forvaltningsmessig fokus. Fagbladet 4/2011 > 37 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2011 fbseksjonSAM