TARIFFRESULTATER Får ikke tillegg for utdanning Det han lærte på skolen har Bjørn Tore Skogli nytte av hver eneste arbeidsdag. Likevel mener arbeidsgiver at utdanningen er verdiløs fordi Skogli avsluttet teknisk fagskole før han ble ansatt som vaktmester i kommunen. utdanning som er gått ut på dato i norske kommuner, sier Bjørn Tore. Odd Rudshaug, sekretær i forhandlingsutvalget i Nord-Odal, er fornøyd med avgjørelsen i tvistedomstolen. Han mener det er riktig at vaktmestrenes krav er avvist. – Begge vaktmestrene tok utdanningen flere år før de ble ansatt her. Nå håper jeg vi har nullstilt oss slik at det bare er utdanning som er avsluttet etter forrige års lokale lønnsforhandlinger som skal gi uttelling. Når ikke fram lokalt I dag er Bjørn Tore Skogli på toppen av lønnsstigen for ufaglærte, noe som etter årets mellomoppgjør gir ham drøyt 325.000 kroner i året. – Vi som tjener minst, får også minst av den lokale potten. Derfor må kompetansetilleggene sikres gjennom sentrale forhandlinger, mener han, og får støtte helt til topps i Fagforbundet. Fasit etter den siste runden med lokale oppgjør i kommunene, var 69 meldinger om brudd, og de fleste av dem handlet om økonomisk uttelling for kompetanse. Viktig tema neste år Fagforbundets leder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, liker denne utviklingen dårlig: – Praksis for de tre siste årene viser at de ansatte ikke får en likeverdig lønnsmessig uttelling for økt kompetanse. Vi krever at KS blir med på et arbeid for å sikre at avtalt uttelling skjer automatisk i alle kommuner. Økonomisk uttelling for kompetanse kommer til å bli viktig ved hovedoppgjøret neste år. Bjørn Tore Skogli er skuffet over at kompetansekravet ikke førte fram. Nå håper han det går bedre i neste oppgjør. UTekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK nder årets mellomoppgjør håpet Skogli at utdanningen hans også skulle gi uttelling i kroner og øre. Ikke bare i praksis, slik det har vært hittil. Men slik gikk det ikke. Åtte års venting Med både vaktmesterskole og teknisk fagskole som ballast, føler Bjørn Tore Skogli seg godt skodd for jobben som vaktmester på Nord-Odal sykehjem. Skogli tok opp spørsmålet om uttelling for teknisk fagskole allerede da han begynte i vaktmesterjobben for åtte år siden, og fikk da beskjed om at han måtte ta dette opp i lokale forhandlinger. – Det har jeg prøvd hvert år uten å nå fram. Det eneste tillegget jeg har fått, er for vaktmesterskolen som jeg avsluttet omtrent da jeg begynte her. I hovedoppgjøret i 2008 var partene enige om at ettårig utdanning skulle gi 20.000 kroner ekstra på lønnsslippen. Både Skogli og hans kollega som er i samme situasjon, trodde da at det skulle være grei skuring, og la fram kravet for arbeidsgiveren på nytt. Men de har hittil ikke fått fem øre. Mekling førte ikke fram – Utdanningen går rett inn i jobben min. Men ved forhandlingsbordet påpekte arbeidsgiveren min at utdanningen var for gammel. Dermed ble det brudd i de lokale forhandlingene, og saken gikk til mekling. Rett før påske kom avgjørelsen fra meklingsmannen, og det var en ny skuffelse. Vaktmestrene fikk heller ikke i denne runden uttelling for teknisk fagskole. – Om det er slik at utdanning fra 1992 er for gammel – ja, så er det mange med LO stat fikk gjennomslag For første gang siden 2005 unngikk partene i statsoppgjøret å havne i mekling. Staten var først ute i offentlig sektor, og satte standarden også for KS-oppgjøret. Statsoppgjøret gjelder ca. 1400 medlemmer i Fagforbundet, og forbundets representant i forhandlingsutvalget, Geir Mosti, mener resultatet sikrer reallønnsvekst for alle statsansatte, og at LO Stat fikk uttelling på alle hovedkravene. De lavest lønte i staten får et tillegg på 7000 kroner, mens det blir litt ekstra på de lønnstrinnene der de store kvinnegruppene befinner seg. Det er også avsatt 0,15 prosent til lokale forhandlinger – med de samme føringene som ble avtalt i fjor, hvor likelønn var sentralt.    PF 14 > Fagbladet 5/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR