Illustrasjonsfoto: Bjørn Rørslett / NN / Samfoto De fleste reguleringsforslagene kommer fra private utbyggere, og de ofte har samarbeidet med kommunenes planavdelinger lenge før både politikere og innbyggerne i kommunen blir kjent med hva som foregår. Det viser en undersøkelse fra 2009 som Eva Falleth, Gro Sandkjær Hanssen og Inger-Lise Saglie ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i ås står bak.  For å sette problemstillingen på spissen, kan vi si at det ofte er investert mye penger i planprosessen før den blir lagt fram til offentlig ettersyn. Forskjellen mellom et positivt og et negativt vedtak kan dreie seg om mange titalls millioner. Da kan det være vanskelig å rykke tilbake til startª hvis det skulle komme mange motforestillinger, sa Falleth, som er professor i by- og regionplanlegging ved UMB.  Blant lokale organisasjoner, som velforeninger og liknende, opplyser 19 prosent at de har hatt kontakt med plansjefen, mens 40 prosent sier de har hatt kontakt med ordføreren, fortsatte hun.  Det ser dermed ut som om ansatte og ledere i administrasjonen har størst tillit blant utbyggerne, mens politikerne har størst tillit hos befolkningen, og er menneskene folk går til når de skal lobbeª inn sine synspunkter.  Til sjuende og sist er det jo politikerne som har det siste ordet i plansaker. Men i mange tilfeller kommer de sent inn i sakene, og det er grenser for hvor stor innflytelse de har over vedtakene når administrasjonen og utbygger kanskje har forhandlet i lengre tid og lagt alle premissene for den endelige beslutningen, sa Falleth. Sliter i forhandlinger Samtidig opplever hun at innbyggerne mange Når starter prosessen?    steder er blitt mer bevisst, og at dette har ført til  Når starter egentlig et reguleringsarbeid? spurte Fallet de rundt 25 deltakerne på konferansen som Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk arrangerte i samarbeid med UMB i april.  Noen vil kanskje gå så langt som å hevde at det starter allerede når en investor kjøper en eiendom. I så fall kan det være betimelig å spørre hvilket innsyn innbyggerne har i denne salgsprosessen, fortsatte Falleth. Hun mener det sosiale nettverket mellom innbyggere er sterkest i bygdene, og at de derfor klarer å organisere seg bedre for å påvirke reguleringer og plansaker enn befolkningen i byene.  Mange reagerer ikke før de har gravemaskinene stående utenfor. Og da er det for sent, sa hun på konferansen. Falleth mener også at det ikke alltid er så enkelt å komme til orde for dem som blir berørt.  Som ansatte i tekniske administrasjoner kjenner dere sikker til plansaker og reguleringer som blir lagt ut til høring med tre ukers frist i starten av juli. Eller rett før påske. Det er i alle fall en ikke uvanlig strategi å gjøre det slik, sa hun. Henvender seg ulikt Undersøkelsen fra UMB viser også at utbyggere og innbyggere henvender seg ulike steder i kommunen i forbindelse med reguleringer og utbygging.  Rundt 95 prosent av utbyggere, eller forslagsstillere, opplyser at de har hatt kontakt med plansjefen i kommunen, mens bare 64 prosent sier de har hatt kontakt med ordføreren. økt konfliktnivå i reguleringssaker, slik at planprosessene tar lengre tid enn tidligere.  I alle slike saker er det mange hensyn som må veies mot hverandre, og både utbygger og de som SENT På BANEN: Politikere og innbyggere kommer ofte inn i planprosessene etter at utbyggere og den tekniske administrasjonen har jobbet lenge med planene, ifølge professor Eva Falleth. enten er imot utbyggingen eller som ønsker store justeringer, bruker mye krefter på å fremme sine synspunkter.  I undersøkelsen vår forteller mange i den tekniske administrasjonen at de syns det går greit å forholde seg til lov- og regelverk, men at de sliter i situasjoner der de må inn i forhandlinger med enten utbyggere eller innbyggere eller bidra i forhandlinger mellom politiske fraksjoner. Dette er en rolle mange av dem misliker sterkt fordi de ikke føler seg kompetent til å takle den, sa Falleth.  Vanskeligst i strandsonen Det er i bynære friluftsområder at konflikten mellom utbyggere og verneinteresser er sterkest. Førsteamanuensis Knut Stokke fra Institutt for landskapsplanlegging ved UMB sier at presset på strandsoner, enten ved havet eller ved ferskvann, er langt større enn i markaområder.  Tur- og friluftsområdene rundt byene virker å stå sterkere i folks bevissthet som et slags felleseieª som kan brukes til opplevelser og rekreasjon, sa han. Et annet problem med strandsonen er at kommunene må forholde seg til små private eiendommer og mange eiere. Derfor er det lett å miste oversikten. Fagbladet 5/2011 > 31 Foto: Per Flakstad fbaargang2011 fbseksjonSAM