TEMA: Valg Vanskelig å øke inntektene Eiendomsskatt kan lappe på, men ikke løse problemene i fattige kommuner, sier økonomiprofessor Bjarne Jensen. Kommunenes muligheter for å øke inntektene er svært begrenset, sier Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark. " Eiendomsskatt er ikke noe som monner på de store utgiftspostene i en kommune, for eksempel skole eller helse. Bare to prosent av norske kommuners inntekter kommer fra eiendomsskatt, sier Jensen. Staten bestemmer " Kommunene får i hovedsak de inntekter som staten har bestemt at de skal få, påpeker han. Sett under ett har norske kommuner inntekter på 320 milliarder, åtte av disse milliardene kommer fra eiendomsskatt. Den største potten, 50 60 prosent, kommer fra det statlige overføringssystemet der tilskuddet i hovedsak styres av innbyggertallet. Brukerbetaling er en annen viktig inntekstkilde for kommunene. Denne utgjør i snitt 12 prosent av kommunenes inntekter. Mange kommuner har også store inntekter fra salg og utleie, og mange, men flest store kommuner, har dessuten store formuesinntekter. Totalt utgjør disse 12 14 milliarder. De ansatte betaler Mange kommuner setter ut tjenester til private aktører. Begrunnelsen er ofte at det er penger å spare, men økonomiprofessoren sier at det ikke er dokumentert at det er penger å spare på å konkurranseutsette kommunens tjenester. " Det som derimot er dokumentert, er at private aktører som leverer tjenester til det offentlige, sparer penger fordi de ansatte der får lavere pensjon, sier Bjarne Jensen. Tekst: SIDSEL HJELME FIKK TILLIT: Velgerne ga Moss-ordfører Paul-Erik Krogsvold tillit da han lovde økonomisk opprydning og økt eiendomsskatt.  Det er ikke bare moro å overta en kommune med et stort akkumulert underskudd. Vi har hatt mange tøffe runder. En forutsetning for å lykkes er å spille på lag med de ansatte og fagforeningene. Det er tvingende nødvendig, sier Krogsvold. året de overtok sto blant annet to av byens skoler i fare for å bli nedlagt. Medisinen som ble foreslått fra borgerlige side, var å selge kommunale eiendommer.  Inntekt fra salg kan ikke brukes til drift, påpeker Krogsvold. Han mener det er innlysende at tjenestetilbudet ville blitt kraftig redusert om ikke eiendomsskatten var økt. I debatten den gang ble det også stilt spørsmål om hvilke eiendommer de borgerlige ønsket å selge. Det skal selges mange borettslagsleiligheter for å dekke ei gjeld på 700 millioner kroner.  Må unngå sovepute I dag tar Moss inn 90 millioner kroner i eiendomsskatt, mot 26 millioner i 2003. Eiendomsskatten har gått litt opp og ned i perioden. Ved valgåret 2011 er den på 4,4 promille av markedsverdi med et bunnfradrag på 40 prosent og med et oppjustert verdigrunnlag på ti prosent. De med minimumsinntekter er skjermet fra eiendomsskatten. Den utgjør 2623 kroner per innbygger i året, og er blant landets høyeste. Nå går debatten på ny. Venstresida er splittet. Rødt og SV vil vurdere å øke eiendomsskatten igjen for å unngå høyere egenandeler og redusert drift. Argumentet er at det utgjør svært få kroner per innbygger. Arbeiderpartiet er imot.  Eiendomsskatten skal ikke være høyere enn nødvendig. Vi må unngå å ende med en drift basert på maksimal sats, mener Krogsvold. Blir det borgerlig flertall i år, senkes den tilbake til utgangspunktet, i hvert fall om løftene skal innfris.  Jeg kan ikke på noen måte se hvordan det kan gjøres uten å svekke tjenestetilbudet kraftig, kommenterer den sittende ordføreren. Mye luftpenger i omløp Mosse-ordføreren går av etter valget i år. Det er 40 år siden han ble valgt inn i Moss bystyre første gang. I løpet av sin fartstid har han sett mye kreativ bruk av penger som ikke finnes. Han kaller det luftpenger.  Det er mye luftpenger i omløp. En gjenganger er å vedta at overføringene til kommunene øker selv om det ikke foreligger signaler om det, eller å vedta økt skattegrunnlag. Det blir som å vedta at månen er en gul ost. Den blir ingen ost, uansett hvor stort flertall vedtaket får. Valgskiftene 1995 2003: Borgerlig flertall og Høyre-ordfører. 2003 2007: Ap får flertall sammen med SV og Rødt. 2007 2011: Ap kraftig fram. SV tilbake. Beholder flertallet med hjelp fra Pensjonistpartiet. 12 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL