Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: HELGE HANSEN årets valg er mer uforutsigbart enn noen gang. Men en ting er sikkert: Frank Aarebrot dukker snart opp på skjermen i stua di. Meningenes mann Frank Aarebrot Alder: 64 år Familie: Gift, to voksne barn. Bakgrunn: Professor i sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Aktuell: Kommenterer i mediene året rundt  og akkurat nå det norske kommune- og fylkestingsvalget. Formiddagsfreden råder hos Baker Brun på Bryggen i Bergen. Ved vinduet et par turister som har funnet ly for de iskalde vindene som feier over verdensarven. I et hjørne pensjonisten som nyter sin daglige skillingsbolle og avis. Så plinger det i døren. Når Frank Aarebrot gjør entre, skjer det ikke ubemerket. Kjendisstemplet er meislet inn i bergensprofessorens ansikt, men også turistene løfter blikket når den røslige skikkelsen med det rotete ganglaget og den rungende bassrøsten ankommer. For selvsagt er han indignert. Akkurat nå over drosjens kortterminal som ikke vil vite av Visa-kortet hans. For det meste er det imidlertid atskillig større problemer som påkaller Frank Aarebrots vrede. Og har han først begynt, er han knapt til å stanse. Frank Aarebrot kjenner sitt publikum. Det er derfor ingen tilfeldighet at han starter intervjuet med å fyre av en salve mot Fagbladets utgiver: " Jeg er dypt skuffet over at Fagforbundet ikke fører en mer aggressiv kamp mot blårussens tyranni i kommunene. Jo flere blårussª, jo mer privatisering og konsulentbruk er det blitt i det offentlige, og forklaringen er enkel ifølge Aarebrot: " Man har hevet ut sivilingeniørene og fått inn siviløkonomene i stedet. Tonivåmodellen i kommunene er en idiotide. Da er du garantert at sjefen ikke vet hva han holder på med. Den erklærte sosialdemokraten og arbeiderpartimedlemmet legger skylda på sine egne. " Med et enkelt direktiv kunne regjeringen satt bom for New public management og stoppet galskapen. å protestere har Aarebrot aldri kvidd seg for. For protestere, det burde flere gjøre, syns han: " Hvorfor er hjelpepleierne i Fagforbundet så solidariske med lederne sine? Hvorfor protesterer de ikke mer når blårussjefene pålegger dem turnuskrav som sannsynligvis er lovstridige? Og om ikke den enkelte ansatte tør å ta til motmæle, burde i alle fall de tillitsvalgte slå hardere i bordet, mener Aarebrot. " Fagbevegelsen har som ryggmarksrefleks å bevare arbeidsmiljøloven. I prinsippet er det sunt, men av og til kan det være lurt å trekke pusten dypt. Noen ganger kan det være fornuftig med Nordsjøturnus. Demensomsorgen er ett av mange temaer som ligger ham på hjertet: " Vi har alle en gammel mor, og vi vet hvor viktig det er med trygge og faste rammer for demente. Men det er ingen fra venstresida som snakker om mor, verken SV, Ap eller fagbevegelsen gjør det. I stedet er det en ung og tekkelig Frp-er som sier at dette ikke går an. Da er det ikke så irrasjonelt at folk stemmer på henne. " Det er liberalistene som vinner på at vi ikke protesterer. Professoren og pedagogen trenger knapt å trekke pusten før han er over på neste sak, og neste igjen. Han spissformulerer gjerne, og sparer ikke på kritikken mot de rødgrønne, enten det er strandsonepolitikk, rovdyrforvaltning eller helsevesen. Så er det da også mange som lytter til professorens argumenter. " Jeg jobber mot politikere og partiapparat, og har stor innflytelse, sier han uten omsvøp. 20 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonKIR