2000 dør av feilmedisinering Cirka 2000 mennesker dør hvert år som følge av feilmedisinering. Til sammenlikning dør rundt 200 mennesker hvert år i trafikken. Den såkalte Arbeidsgruppa for riktig legemiddelbruk, nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2009, oppsummerer noen av følgene fra feilmedisinering. De peker på: • 15.000 invalidiserende skader • 490.000 ekstra liggedøgn • 2 milliarder kroner i ekstra utgifter Rapporten gir flere forklaringer på de fatale feilmedisineringene: • Leger som ikke har oversikt: Pasienten får medisiner av forskjellige leger, for eksempel både av fastlegen, legevakta, en spesialist på sykehuset og legen på sykehjemmet. Ofte setter ikke legene seg inn i hvilke medisiner andre har gitt, noe som fører til overdosering, farlige bivirkninger og uheldige terapivalg. • Mangelfulle journaler: Ulike leger og sykehus har hver sine journaler over pasienten, noe som fører til mangelfullt kunnskapsgrunnlag. • Ansvarspulverisering: Fastlegen, som skal ha en totaloversikt over pasienten, tør ikke endre på sykehuslegens (spesialistens) medisinering, selv om denne virker uheldig inn på andre medikamenter pasienten tar. • Mangelfull opplæring av pasienten: Verken apotek eller leger er flinke nok til å lære opp pasientr i medisinbruk, noe som kan bety at behandlingen ikke skjer som planlagt. • Arbeidsgruppa foreslår flere tiltak for å bøte på problemene. Det viktigste er oppretting av kjernejournal – et elektronisk system som gir helsepersonell en oversikt over pasientens legemiddelbehandling. Et annet forslag er mer etter- og videreutdanning for helsepersonell og tverrfaglige team, inkludert farmasøyter som går gjennom sykehjemspasientens legemiddelbruk. – Kona di er dement, sa legen på Ahus til meg. Nei, sa jeg. Du burde besøke henne og ikke bare lese i papirene dine, sa Per, som har sett mange syke mennesker gjennom en lang karriere som ambulansesjåfør. Blir nusset på igjen Det skulle gå et halvt år fra hun begynte å snakke, til Vivi ble seg selv på ordentlig. Etter et nytt kraftig epilepsianfall sommeren 2010, endte hun nok en gang på nevrologisk avdeling ved Ahus. Denne gangen tok de henne på alvor. Legene revurderte medisinbruken og fant fram til et annet medikament. Raskt ble hun mye bedre. I dag sier venninnene i syklubben at Vivi er mer talefør enn noensinne. – Nå får jeg min daglige dose kjeft, så da tror jeg det går bra, sier Per. – Ja, men så har jeg jo også begynt å nusse på deg igjen, ler Vivi. Fremdeles tar Vivi 13 tabletter om dagen. Åtte ulike medisiner, én miks om morgenen og én om kvelden. Når en person bruker fem medikamenter daglig, er det 50 prosent risiko for at medisinene virker inn på hverandre. Ved bruk av åtte medikamenter, er det 100 prosent risiko for interaksjon. Undrer seg – Noen ganger lurer jeg på hva som foregår. Jeg ser mange mennesker som går på vanvittige mengder medisiner, sier Per Kristian Småstu. Han tror mange har for stor respekt for legene til å stille spørsmål ved behandlingen. Vivi kvier seg for å tenke tilbake på den vanskelige tiden. Hun vil se framover. – Ingen trodde jeg ville bli frisk igjen. Kan hende vi kommer på gamlehjemmet sammen likevel Per, stråler hun. Fagbladet 8/2011 > 15 fbaargang2011 fbseksjonSAM