Her ender Tromsø-avfallet: • Matavfall komposteres ved Avfallsservice AS i Skibotn og brukes lokalt. • Restavfall blir til vannbåren varme i Kiruna i Nord-Sverige. • Trevirke flises og sendes til energigjenvinning i Piteå. • Metall sorteres og gjenvinnes til nytt metall i Tromsdalen. • Glass knuses og brukes lokalt til dreneringsmasse. • Betong knuses og brukes til fyllmasse. • Farlig avfall sendes til Bodø der det omlastes og sendes videre til forskjellige behandlingsanlegg. • Returpapir blir til nytt papir hos Norske skog i Skogn i NordTrøndelag. • Papp blir gjenvunnet til emballasje og liknende ved Peterson Ranheim utenfor Trondheim. • Plast blir sortert i Fauske i Nordland og gjort om til nye plastprodukter i Folldal i Hedmark. Store omveltninger Avfall er et offentlig miljøansvar. Det har vært renovasjonssjefens mantra gjennom 15 år med avfall i Tromsø, de fem siste som direktør for Remiks. – Hva man gjør med avfallet, er politikk. Et renovasjonsselskap skal ikke bare tenke økonomi. Det skal også ivareta kommunens miljøansvar, sier Jørgensen. OPTISK: Anlegget i Remiks sorterer ti tonn avfall i timen fra Tromsø kommunes 64.000 innbyggere. FØRST UTE: Tromsø kommune var blant de aller første med helautomatisk optisk sortering av avfallet. I dag sorteres fem typer avfall i kommunen. slag om å sette renovasjonen i kommunen ut på anbud. Jørgensen parerte forslaget med å vise politikerne det reelle sparepotensialet. – Om vi bytter ut alle renovatører i Tromsø med arbeidere som jobber på absolutt laveste tariff, så vil hver abonnent i byen spare til sammen 100 kroner i løpet av fem år, forklarer Jørgensen. – Forslag om konkurranseutsetting er som regel ideologisk og politisk motivert. De må imøtegås med fakta, sier han. Etter hvert har han fått politikerne til å forstå at fellesutgiftene øker om man tar bort deler av driften. Det vil igjen gi høyere renovasjonsavgift. Remiks har vært gjennom store omstillinger. Fra 1. januar 2010 ble selskapet omdannet til aksjeselskap. Det var siste fase i en lang rekke effektiviserings- og omstillingsprosesser. I dag gjør 14 renovatører samme jobben som 24 gjorde i 1997, selv om befolkningstallet og avfallsmengden har økt i samme periode. Forslag om – Det har vært en tøff omstilling, og vi har langt fra vært enige bestandig, men i dag er de aller fleste stolt av selskapet vi har skapt, sier Jørgensen. konkurranseutsetting må imøte- gås med fakta. DIREKTØR BÅRD JØRGENSEN, REMIKS Han mener et kommunalt eid aksjeselskap er mer effektivt enn vanlig kommunal drift, spesielt i den forretningsmessige delen av virksomheten. – Rett og slett fordi en stor del av politikerne ikke vil selskapet vel. Da er det vanskelig, for ikke å si umulig, å legge strategiplaner sammen med dem, påpeker han. Slår ut private Remiks Miljøpark AS består i dag av selskapene Remiks Husholdning, Remiks Næring og Remiks Produksjon. Alle virksomhetene er samlet i nye bygninger på Tromsøya. Lekre og godt tilrettelagt for mottak og sortering, men dyre lokaler å leie. De konkurrerer om næringsavfallet mot private aktører som har tilhold i billige brakker. Opprinnelig vedtok Tromsø kommune at også privat avfallsvirksomhet skulle legges på samme sted. – I praksis har vår privateide konkurrent fått lov til å etablere seg et annet sted under helt andre betingelser. Det blir konkurransevridende, men vi slår dem på totalløsningene. Vi er optimistiske, sier renovasjonssjef Bård Jørgensen. 34 > Fagbladet 8/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM