Helse og sosial Plutselig må de samhandle Tre måneder før samhandlingsreformen trer i kraft, er fire av ti kommuner ikke forberedt på å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sjukehusene, ifølge Dagens Medisin. Informasjonen er basert på en undersøkelse utført av NorgesBarometeret på oppdrag fra Den norske legeforening og Norsk Sykepleierforbund. Fra 1. januar innføres en ordning der kommunene overtar det finansielle ansvaret for utskrivningsklare indremedisinske pasienter fra første dag. Staten tar over en halv milliard kroner fra sykehusene og gir til kommunene, slik at de skal etablere billigere tilbud enn i sykehus. Betalingen er satt til 4000 kroner per pasient i døgnet.    KES AMK må ha eget nødnummer Hvert sekund teller i enkelte nødsituasjoner, og mange sekunder kan gå tapt dersom nødnumrene blir slått sammen, ifølge lege Mads Gilbert. – Ni av ti telefoner til politiet er tull. Dermed må syke og skadde stå i telefonkø når sekundene teller, sier overlegen på Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til helseforetakets avis Pingvinen. Mads Gilbert mener at justisministeren ved å slå sammen nødnumrene er i ferd med å ødelegge et av verdens beste akuttsystemer. – AMK har også en viktig rolle når det gjelder å forberede akuttavdelingen til å ta imot skadde, sier Mads Gilbert.    KES FLOTTE YRKER: Ambulansearbeider Fredrik Westmark og helsefagarbeiderne Mette Jesperud Kittelsen og Ina K. Ellegård ønsker å motivere og inspirere flere unge til å velge et variert og viktig yrke. – Vi følger dem på veien Flere unge i Oslo velger nå helse- og sosialfag. De 500 vg1-elevene fikk tidlig i høst et innblikk i hvilke valgmuligheter de har framover. Alle elevene på Vg1 Helse- og sosialfag i Oslo fikk en dag med yrkesorientering før de valgte prosjekt til fordypning i høst. Helsefagarbeiderne Mette Jesperud Kittelsen og Ina K. Ellegård kom for å informere om sitt yrke. Grip dagen Ina K. Ellegård arbeider på et sykehjem i hovedstaden, mens Mette arbeider i en bolig for mennesker med utviklingshemning. På filmlerretet bak helsefagarbeiderne kunne publikum lese: Om ein ikkje grip dagen, kan ein like godt ta kvelden. Og hovedpoenget for Ina var nett- opp at gamle mennesker ikke er ferdig med livet, selv om de trenger noe hjelp. Og hun ønsker å være sammen med og aktivisere beboerne, blant annet ved å bruke parkområdet like ved Cathinka Guldberg-senteret hvor hun arbeider. Står bak Mange helsefagarbeidere arbeider som Mette Jesperud Kittelsen for at livet for yngre mennesker med funksjonshemning skal bli mest mulig vanlig og godt. Den unge helsefagarbeideren betrakter seg selv som en usynlig person som legger til rette for at alt skal gå mest mulig på skinner for ungdommer med kognitiv svikt. – Jeg er primærkontakt for ei jente på 24 år som har Downs syndrom, forteller Mette. Og som unge kvinner flest liker de begge å shoppe, gå på kino og kafé. – Og det er akkurat det vi gjør. Det er herlig å kunne gjøre slike ting sammen med henne. Motivere til å velge Det var ressursskolen og karriereenheten ved Ulsrud videregående skole som arrangerte karrieredagen. – Vi ønsker å gi alle elevene et godt grunnlag for å velge retning allerede før de må velge læreplan for prosjekt til fordypning, sier Lise Ødemark ved karriereenhetene i Oslo. For å gi vg1-elevene et innblikk i de ulike yrkesmulighetene, hadde ressursskolen engasjert unge fagarbeidere for å presentere en rekke yrker i helse- og sosialsektoren. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN Mads Gilbert 28 > Fagbladet 10/2011 fbaargang2011 fbseksjonHEL