Sterke reaksjoner er normalt etter dramatiske hendelser. Noen får en uvirkelighetsfølelse, noen sliter med søvnvansker og mareritt, andre føler skyld, grubler og er fortvilet. Angst er heller ikke uvanlig, og mange føler behov for å være alene. SLIK KAN DU HJELPE " Tilby din hjelp og støtte, om igjen og over tid, og respekter den rammedes behov. " Lytt til hva personen har opplevd, tenkt og følt. Ikke avbryt, og unngå å gi råd. " Hjelp til med praktiske gjøremål, men ikke overta i større grad enn det som er ønsket. " Samarbeid med andre om å gi støtte over tid. Støtte trengs mye lengre enn de fleste tror. " Dersom den rammede bare ønsker å være i fred for alt og alle, bør nettverket overprøve den rammedes ønsker. " Ta kontakt med profesjonelle dersom ingenting hjelper. TEMA: ETTER KRISE OMFATTENDE ETTERARBEID: Kunne jeg ha reddet flere? er et vanlig spørsmål som plager etter en stor ulykke, sier brannmester ved Oslo hovedbrannstasjon, Bjørn Arnesen (t.v.), og brannmester ved Sagene brannstasjon, Dag Skaseth. For og av kolleger Brannfolk i Oslo hadde ti års erfaring med kollegastøtte da terroren rammet 22. juli.  Det var viktig å ha et veletablert system på plass, sier brannmester Dag Skaseth, som selv sitter i kollegastøttegruppa. Den består av fem brannfolk med spesialkurs, som står til rådighet for sine kolleger hele døgnet.  Mange har følt at de blir behandlet som et offer når de får hjelp av psykolog. Det fungerer bedre å snakke med dem som vet hva som skjer, sier Skaseth.  Vi skal ikke inn i det innerste av sinnet. Vi skal prate sammen.  Har det skjedd en stor eller traumatisk ulykke blir det gjennomført samtaler før folk går hjem. Samtlige har plikt til å delta, forteller Skaseth. Etter 22. juli fikk også de som ikke var på jobb tilbud om å være med i samtaler. Kilder: Legevakten Oslo kommune og dagensmedisin.no i beinmargen å rykke inn, kommenterer Skaseth. Etter om lag 15 minutter rykker de inn. Oppgavene er så krevende at nye og spesielle arbeids- metoder oppfinnes på stedet. Røykdykkere trekker slanger i regjeringsbygget, men knust glass skjærer hull på slangene like fort som de trekkes. I gata skuffer og måker mannskap glass i høyt tempo. De må gjøre den framkommelig for stigebilene. Mens det fortsatt brenner, søker røykdykkere etter omkomne og skadde. Det er et vanskelig søk. Alt er blåst over ende. Utfordringene er mange. Situasjonen er uvirkelig, men dagen skal bli verre. Dykkere til Utøya avløsning klokka 06.00. Samtlige ble igjen til samtale på morgenen, uansett hvor lenge de hadde vært på vakt, forteller Skaseth. Laget lister Det ble umiddelbart notert nøyaktig hvor hver og en hadde deltatt og hvilke oppgaver de hadde hatt.  Vi brukte listene til å sette sammen grupper med tilsvarende opplevelser. Vi la vekt på at de snakket sammen om hva de hadde sett og hva som hadde skjedd. Da ville de vite hva som var fakta før de leste avisene, forklarer Det er deler Skaseth. Mandag morgen startet gjen- nomgangen. Hver eneste dag uka gjennom organiserte kollegastøttegruppa samtaler.  Synsinntrykkene takler erfarne brannfolk ganske greit, men man sitter igjen med vanskelige spørsmål: Kunne jeg gjort noe annerledes? Kunne flere ha overlevd om jeg hadde handlet annerledes? sier Bjørn Arnesen. Han medgir at de som sto midt oppe i det, har vært mer preget av hendelsene enn de først forstod.  Det er deler av 22. juli jeg ikke husker, sier Arnesen. Tilsvarende erfaring har flere av hans kolleger. av 22. juli flere av oss ikke husker.ª En stor del av politistyrken ved regjeringskvartalet forsvinner plutselig like fort som den kom. Ambulanser blir omdirigert til Utøya i Tyrifjorden. Oslo brannvesen blir anmodet om å stille med dykkere.  Seks dykkere og lederstøtte dro til Utøya. De søkte etter omkomne og sikret åstedene. Det var uvanlig tøft. Utøya kom overrumplende på oss. Ingen ante hvor alvorlig situasjonen var. Det første laget fikk Bjørn Arnesen 12 > Fagbladet 11/2011 Foto: Pål Andreassen fbaargang2011 fbseksjonHEL