Fokus Kraftig nedbør kan føre til alvorlige forurensninger i vannforekomstene i og nær byene, og påføre samfunnet store skader. Lønnsomt å vedlikeholde avløpssystemet Oddvar G. Lindholm Professor Jarle T. Bjerkholt Førsteamanuensis Begge er ansatt ved Institutt for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB. Under et sterkt regn kan vannføringene i avløpssystemene vokse til mer enn 50 ganger avløpstransporten i normale perioder. Ett enkelt styrtregn kan forårsake skader for mange titalls millioner kroner, kraftige sjokkbelastninger med urenset kloakk som strømmer ut av overløpene i avløpssystemene, og økt sykdomshyppighet. Beregninger fra If Skadeforsikring viser at vannskader som følge av tilbakeslag av avløp i boliger, førte til forsikringsutbetalinger i Norge på rundt én milliard kroner i 2010. 2. juli i år ble deler av København rammet. Ett enkelt regntilfelle førte da til om lag 40.000 innmeldte skadesaker og en erstatningsutbetaling på rundt 1300 millioner kroner (Berlingske 8.7.11). Det norske avløpssystemet har ikke kapasitet til å takle utfordrende klimaendringer. I høstens valgkamp ble mange viktige samfunnssektorer debattert, men vannforsyning og avløp var ikke blant dem. Denne sommerens intense regnvær var bare en forsmak på hvordan det kan komme til å bli når klimaendringene har pågått noen tiår til. Vann- og avløpssektoren er særlig sårbar. Dersom vi ikke starter arbeidet med klimatilpasningstiltak, vil vi stadig oftere oppleve oversvømmelser og svikt i vann- og avløpstjenestene. Tiltakene dreier seg ikke bare om å legge ned store nok rør, men om hvordan vi disponerer arealene våre. En fortetting av byarealene uten å ivareta vannet, vil gi store problemer. Vi kan vente en økning i de maksimale nedbørintensitetene på 30 til 50 prosent innen utgangen av dette århundret. Da vil antall kjelleroversvømmelser og overløp med urenset kloakk kunne øke med 50 til 100 prosent i mange byer. I gjennomsnitt er mer enn halvparten av alt avløpsvann som kommer til avløpsnettet i dag, vann som ikke hører hjemme der, som store grunnvannsmengder og utlekket drikkevann. Vi kaller dette fremmedvann. Det betyr at renseanlegg, pumper og ledninger må ikke prioritert å stille tilstrekkelige krav til verken utførelse, drift eller utslipp fra regnvannsoverløp. Utslippene av forurensning er mye større enn vi skulle tro. Vannrammedirektivet, som er vedtatt av EU og adoptert av Norge, krever at vannforekomstene skal ha en god økologisk og kjemisk status innen 2015 (eller 2021 hvis myndighetene aksepterer det). Analyser utført blant annet for Romerike (Bjørndalen m.fl. 2007) og Indre Oslofjord (Vogelsang m.fl. 2010) viste at mesteparten av de kommunale utslippene av fosfor til vannforekomstene skyldtes dårlig avløpsnett. Det vil derfor ikke bli mulig å nå Vannrammedirektivets krav hvis ikke kraftige tiltak settes «Det norske avløpssystemet har ikke kapasitet til å takle utfordrende klimaendringer.» dimensjoneres for dobbelt så stor kapasitet som hvis bare kloakkvann hadde vært i avløpssystemene. Alle avløpsanlegg er utstyrt med regnvannsoverløp. Disse trer i kraft når vannmengden i anleggene overskrider det anlegget er dimensjonert for. Når overløpene trer i kraft, går urenset kloakk direkte ut i elv eller sjø. Norske myndigheter har hittil inn mot ukontrollert utslipp av råkloakk via regnvannsoverløp og den store lekkasjen i avløpsnettet. Mange interessegrupper, som for eksempel Huseiernes landsforbund, kjemper for lavere kommunale avgifter. Flere partier kappes om å tekkes dem, hvilket er forståelig ut fra logikken om at 36 > Fagbladet 11/2011 fbaargang2011 fbseksjonSAM