Alle vil ha det. Alle snakker om det. Tromsø og Harstad gjorde det. Nav fikk menn inn i omsorgsyrker. Tekst: OLA TØMMERåS Foto: ANITA ARNTZEN Ett år etter at prosjektet Mer muskler til helse og omsorgª begynte, møtte 24 gutter og menn til fellesmøte i Tromsø denne høsten. De har tilbakelagt åtte måneder med praksis og utdanning på sykehjem i Tromsø og Harstad, og er godt på vei til å bli helsefagarbeidere. Deltakerne er hovedsakelig voksne menn. Snittalderen er 38 år, og alle har erfaring fra andre yrker. De er for det meste i en karriere to-fase, og Nav Troms har lykkes i å rekruttere dem til sitt prosjekt for menn til omsorgsyrker. Voksen og tøffere " Nå håper jeg at vi har ryddet vei, at også de unge mennene kommer, sier Jan-Ove Agledal. Han kommer opprinnelig fra serviceyrket, ble arbeidsløs etter omstrukturering og hev seg på Nav-prosjektet i oktober i fjor. Fagbladet møter ham på Kroken sykehjem i Tromsø. Der er han en populær kollega på en sterkt kvinnedominert arbeidsplass. " Det var dette jeg egentlig drømte om som ung, men som 16-åring var jeg ikke tøff nok til å velge helsefag. Omsorg var ikke kulturelt akseptert for menn, sier han. " Dette prosjektet endrer myter og oppfatninger om helsefag. Har det først kommet en mann, kommer det flere. Når flere menn jobber i yrket, får det større aksept i samfunnet, ikke minst blant unge menn som skal velge karriere, sier Agledahl. Fordel for alle Mennene i Nav-prosjektet melder alle om at de har blitt svært godt mottatt på arbeidsplassene, både av kolleger og brukere. " Damene liker at vi kommer inn i faget. Vi blir populære kolleger, bekrefter Agledal. " Arbeidsmiljøet blir bedre når det er litt balanse mellom kjønnene. For å si det rett ut: Kvinner har en tendens til å slarve når de er alene, ler han. " Dessuten er det omtrent like mange gamle menn som gamle damer. Mannlige brukere på sykehjemmet setter pris på å få snakke med en mann. Trenger menn Agledahl er ikke tvil om at helseyrkene trenger flere menn, og at menn trenger helseyrkene. Til de som vurderer å velge omsorg som karriere, sier han: " Det gir ufattelig mye å jobbe med helsefag. Ingen dag er lik. Du lærer enormt mye om deg selv. Det er absolutt et yrke å satse på. Gratis for deltakerne De som er med i muskelprosjektet deltar gratis. Utdanningsløpet begynte med en uke generell innføring i helsefag, deretter sju ukers praksis som pleiemedhjelpere. Deretter er det studieuker med tre dager praksis og to dager studier. Ingen av deltakerne har direkte erfaring fra omsorgsyrker, men samtlige har fått godkjent ett års realkompetanse for sin tidligere yrkeserfaring og utdanning. De vil være fullt utdannet helsefagarbeidere i løpet av 2012/13. En mulig match " Prosjektet begynte som en følge av to problemstillinger: Vi har en sektor med alvorlig mangel på arbeidstakere, og vi har stadig flere arbeidsløse menn. Her måtte det være mulig å få til en match, sier avdelingsdirektør Bente Ødegaard i Nav Troms. Hun og prosjektleder Helge Isaksen har ledet prosjektet gjennom spennende måneder. Nav Troms søkte om forsøksmidler fra Arbeids- 32 > Fagbladet 12/2011 Da jeg var 16, var yrkesdrømmen helsefag, men den gangen var jeg ikke tøff nok til å velge utradisjonelt.ª Jan-Ove Agledahl, deltaker i Muskler til prosjektet fbaargang2011 fbseksjonHEL