Fokus Vi må fjerne hemmelighold og taushet i det kommunale barnevernet. For å sikre fosterbarna, trenger vi nye kontrakter for fosterforeldre. Det holder ikke at barneministeren bare krever mer tilsyn. Lukket omsorg i fosterhjem Harald Berre Fosterfar, med i Fagforbundets Faggruppe barnevern og leder for Fosfor-nettverket www.fosterforeldre.no Adresseavisens avsløringer om 52 overgrepsdommer mot folk på kontrakt med barnevernet, er trolig bare toppen av et gigantisk isfjell. Generalsekretær Tove M. Wahlstrøm i Norsk Fosterhjemsforening mener at fosterforeldre driver «usynlig omsorg». Hun tar delvis feil. Det kommunale barnevernet ser nemlig fosterforeldrene. Men for alle andre, inkludert barneminister, barneombud, helsetilsyn, fylkesmann og Bufetat, er fosterhjemmene og tilsynsførernes bekymringer usynlige. Bare den kommunale barnevernstjenesten har den fulle oversikten over 9000 fosterbarns liv. Det er de privatrettslige fosterhjemskontraktene som muliggjør at den kommunale barnevernstjenesten kan legge sitt lokk av taushet, også på rapporter om overgrep og brudd på barnevernsloven. Kontraktene som i dag tegnes mellom kommunalt barnevern og fosterforeldre er juridisk forankret som privatrettslige avtaler. Kontrakten forplikter kommunen til å følge opp barnet i fosterhjemmet. Men når kontraktene ikke knyttes opp mot den enkelte barnevernssaken, får verken barneminister, fylkesmann, Bufetat, fagforeninger eller interesseorganisasjoner innsyn i hvordan barnevernstjenesten følger opp barnet i fosterhjemmet. Eller hvordan barnevernet behandler henvendelsene fra fosterforeldre, som burde være blant de aller mest verdsatte medarbeiderne barnevernet har. – Når barn med tiltak fra barnevernet utsettes for overgrep av personer de skal kunne ha tillit til, er det dypt tragisk. Dette er historier som viser hvor forferdelig galt det kan gå når barnevernet ikke er robust nok. Dette er bare nok en dokumentasjon på at endringer er nødvendig, sier barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, som etterlyser mer tilsyn. Vi er enige med barneministeren i én ting: Endring er nødvendig. For vi er sikre på at livsviktig informasjon om barnevernsbarn er blitt sittende fast i barnevernet langt oftere enn hva de 52 domfellelsene skal følges opp, og hva som skal bli liggende ubehandlet. Barnevernet står fritt til å vurdere hva som er relevant informasjon, og slik det er i dag, er det ingen som kontrollerer kommunens faktiske oppfølging av fosterbarna. Ingen annen myndighet kikker kommunalt barnevern i kortene. Den hemmelighetsfulle informasjonen kan være triviell, men den kan like gjerne være alvorlig. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere som er bekymret for om barnet kan ha vært utsatt for overgrep, eller for barnets psykiske helse, kan i dagens system lett bli liggende urørt. Fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter; de er ikke barnets juridiske foresatte, og heller ikke part i barnevernssaken. Dette sys- «Vi er enige med barneministeren i én ting: Endring er nødvendig.» kvantifiserer. En stor del av svikten skyldes måten fosterhjem blir drevet på. Alle bekymringsmeldinger fra fosterforeldre og tilsynsførere blir rettet til den lokale, kommunale barnevernstjenesten, som selv får vurdere hva som er viktig, hva som temet gjør det praktisk mulig for barnevernstjenesten å unnlate å ta hensyn til henvendelser fra fosterhjemmene. Fordi fosterforeldre går på privatrettslige kontrakter, fordi de ikke er barnets juridiske foresatte og heller ikke er part i barnevernssaken, er det mulig for barnevernstjenesten å 36 > Fagbladet 2/2012 fbaargang2012 fbseksjonKIR